Forskjeller i foreldrenes oppdragelsesstil og alkoholvaner er mulige forklaringer på sammenhengen, skriver Folkehelseinsitututtet på sin nettside. Studien bygger på en spørreundersøkelse av snaut 18.000 ungdommer i alderen 13-18 år. Deltakerne var elever ved 82 forskjellige skoler, fordelt på 16 norske kommuner i ulike landsdeler.

Hilde Pape og Ingeborg Rossow fra Folkehelseinstituttet har utført studien sammen med Thor Norström fra Stockholms universitet/Folkehelseinstituttet.

I studien ble foreldrenes sosioøkonomiske status målt på to måter.
1. Utdanning, der lavt utdanningsnivå ble definert som ni-åring obligatorisk skolegang eller lavere. Middels/høy utdanning ble definert som fullført videregående skole, eller utdanning på høyskole/universitetsnivå.
2. Sosiale helseforskjeller. På gruppenivå i samfunnet er det systematiske forskjeller i helse. Jo høyere utdanning og inntekt en gruppe har, jo høyere andel av gruppa har god helse (Helsedirektoratet, 2005; Huisman, 2005).

Folkehelseinstituttet beskriver et tydelig mønster der tenåringene med lavt utdannede foreldre hadde en tidligere alkoholdebut, drakk hyppigere og var langt oftere fulle enn andre. Det samme gjaldt tenåringer med arbeidsledige eller trygdede foreldre.

Studien har fokusert på foreldrenes generelle og alkoholrelaterte oppdragelsesstil, og på det å være beruset i nærvær av egne tenåringsbarn.

Sammenliknet med ungdom ellers, opplevde ungdom i lavere sosiale lag at foreldrene deres var noe mindre omsorgsfulle og støttende, og at de hadde en slappere oppdragelsesstil.

Lav sosial status var også forbundet med større aksept for tenåringsdrikking fra foreldrenes side, og med det å få alkohol hjemme. Blant ungdom i lavstatus-grupper var det også langt flere som hadde sett foreldrene sine i beruset tilstand.

Folkehelseinstituttet påpeker at en tidligere norsk undersøkelse tydet på at det er ungdom i høyere sosiale lag som drikker mest. Den favnet imidlertid bare Oslo-ungdom, mens denne nye studien inkluderte ungdommer fra landsbygda og mindre byer i ulike deler av landet.

Studien fra Pape, Rossow og Nordström støtter, slik Fagrådet ser det, tilnærmingen som samfunnsviter og forfatter Arne Klyve har forfektet gjennom mange år, at hvilken klasse vi tilhører påvirker hvilke valg vi tar. I boken "Sinte, unge, villfarne menn" fra 2016 skriver han "Mange mener at klassesamfunn var noe vi hadde i gamle dager... Men også i Norge finner vi mennesker som står på utsiden av viktige fellesskapsarenaer. Ofte skyldes det svak økonomi og dårlige levekår... Kanskje skulle vi snakke mer om klasse enn om fattigdom? ... Andelen unge uføre under 35 år har, ifølge NAV, aldri vært høyere enn i 2014. Vi klatter på med særordninger for de mest hjelpetrengende og ignorerer de dypere samfunnsstrukturelle endringene". Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen uttalte noe i samme retning på avslutningskonferansen om Alna-prosjektet på Litteraturhuset i Oslo i 2014  "Konflikter i Norge er ikke så mye konflikter mellom innvandrere og nordmenn, men mellom mennesker med forskjellige klassebakgrunn".

Fagrådet mener at klasse og levekår er et viktig tema for personer som sliter med rusproblematikk generelt og er ofte undervurdert som tema i rusbehandling og i oppfølgingen etter behandling, både for ungdom og voksne. Lav sosial klasse kan kanskje i seg selv føre til opplevelse av fremmedgjøring, frykt og resignasjon?