Alle som ønsker å komme med innspill er velkommen til det, skriver Helsedirektoratet på sin nettside. 

Stor variasjon i praksis

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en del av spesialisthelsetjenesten og er organisert i de enkelte helseforetakene. LAR er organisert som samarbeid mellom helseforetakets enhet for rusbehandling og helse- og sosialtjenesten i den kommunen pasienten er bosatt. 

Det er store variasjoner mellom de ulike geografiske områdene i Norge. Det gjelder organisering, fastlegens rolle, medikamentvalg, medikamentdose, utleveringssted, hepC-status, boligsituasjon, andelen som får foreskrevet benzodiazepiner og målsettingen med behandlingen. Dette er noe av bakgrunnen for at anbefalingene nå er revidert.

En del LAR-pasienter er misfornøyd med behandlingen de får tilbud om. Gjeldende LAR-retningslinjer ble publisert i 2010, og etter det har det kommet betydelig mer brukererfaring, klinisk erfaring og forskning. Det er behov for å oppdatere nasjonale faglige anbefalinger slik at substitusjonsbehandling i LAR gis i samsvar med oppdatert kunnskapsgrunnlag, sier Helsedirektoratet.

Det er et merkbart større innslag av pasientenes erfaringer i forslaget som nå foreligger sammenlignet med gjeldende retningslinje. Blant annet er ordlyden annerledes når det gjelder valg av legemiddel;

Buprenorfin og metadon anbefales som substitusjonslegemiddel i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Ved utilstrekkelig effekt eller alvorlige bivirkninger bør langtidsvirkende morfin eller levometadon vurderes. Beslutning om valg av substitusjonslegemiddel og legemiddelform til pasienter i LAR treffes av lege i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), i samråd med pasienten og etter en individuell og helhetlig vurdering.

Ti anbefalinger

Av de totalt ti anbefalingene omhandler én valg av behandlingsmetode ved opioidavhengighet, åtte omhandler substitusjonsbehandling og kontroll med denne, og én omhandler rehabilitering.

Når det er sagt så har hver anbefaling en rekke underpunkter som blant annet inkluderer anbefalinger for praksis og hvilken kunnskap anbefalingene er basert på. 

Flere av de faglige temaene som omhandles i revisjonsarbeidet har vært omdiskutert  i mange år. De reviderte anbefalingene vektlegger økt brukermedvirkning og økt individuell tilpasning av behandlingen, skriver Helsedirektoratet på sin nettside.

Mandat og målgruppe for de nye anbefalingene

Mandatet var å utarbeide og revidere nasjonal faglig retningslinje om behandling ved opioidavhengighet, inkludert anbefalinger om substitusjonsbehandling i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), tverrfaglig spesialisert behandling uten bruk av substitusjonslegemidler og bruk av opioidantagonister (naltreksone).

Morfintabletter med 24-timers virkningstid og naltrekson depotinjeksjon er ikke godkjente av systemet for "Nye metoder for behandling ved opioidavhengighet" i Norge. Disse legemidlene er derfor ikke omhandlet i retningslinjen.

Målgruppen for den reviderte retningslinjen er tjenesteytere og ledere innenfor spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og omsorgstjenester som har ansvar for behandling og oppfølging av pasienter med opioidavhengighet. Pasientmålgruppen er primært pasienter som er blitt opioidavhengige etter bruk av opioider som rusmiddel.

Husk høringsfristen 5. september! Klikk her for å lese utkastet og avgi høringssvar