Krimprogram i rusbehandling gir muligheter til endring!
Hvilken betydning har et kriminelt tankemønster? Fossumkollektivet har i over ti år tatt på alvor hvilke drivkrefter som ligger i kriminalitet og inkluderer et krimprogram i sitt behandlingstilbud til ungdom og unge voksne med rusproblemer.
Mange som kommer til behandling ved Fossumkollektivet har utviklet en kriminell livsstil og kriminelle tankemønstre. Å bli rusfri uten å endre de kriminelle mønstrene, er å gi seg selv dårligere odds, mener Cathrine Christiansen, avdelingsleder og leder av krim-teamet ved Fossumkollektivet. Fossumkollektivet tilbyr derfor, som en av få innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), et eget krimprogram til mange av sine pasienter.
Egne ansatte sertifisert i å jobbe med kriminalitet
Fossumkollektivets krim-team er sertifisert i å jobbe med kriminalitet som livsstil. De kartlegger pasientene gjennom en PIKT-test (Psykologisk Invertering av Kriminelle Tankemønstre) som via 80 spørsmål gir et bilde av tankemønstre og ulike faktorer rundt holdninger til kriminalitet. Resultatet av testen danner grunnlaget for hvem som blir invitert med i krimprogrammet.
Krimprogrammet er utviklet av Gunnar Bergstrøm og Glenn Walters med lisenser og kvalitetssikring gjennom Stiftelsen Kriminalitet som Livsstil (SKL). Virksomheter som kjøper seg inn for lisens av SKL, forplikter seg til å lære opp det personalet som skal bruke programmet.
Men krim-teamet er ikke bare sertifisert i et program, det viktigste verktøyet er hvordan de forvalter og bruker programmet, sier Christiansen. Terapeutene må holde fokus og være på i det som skjer med den enkelte og i gruppen hele tiden, knyttet til de ulike temaene i programmet. De må være bearbeidet i eget liv og bevisst og systematisk bruke sine egenskaper og kunnskap - i måten de stiller spørsmål, er tilstede, responderer, utfordrer og ivaretar den enkelte.
Det er fag, fag, fag, fag hele veien; kognitiv terapi, motiverende intervju, mentalisering og miljøterapi i god blanding med selve programmet.
Cathrine Christiansen
Kjønnsdelte grupper
Åtte ganger i året kjører kollektivet krim-uker á seks deltagere og to terapeuter. Krim-ukene er kjønnsdelt. Siden kjønnsfordelingen i kollektivet fortsatt er som før - med stor overvekt av gutter som søker seg til rusbehandling, er det i snitt seks krim-uker for gutter og to krim-uker for jenter. Men jentene har like stort behov for krimprogrammet, sier Christiansen. - Selv om jentene ikke bruker helt det samme maktspråket som gutta med å være fysisk store og sterke, så er de også utøvere av fysisk og psykisk vold. Maktorientert adferd og språk viser seg i ulike varianter, og det er viktig for den enkelte å bli kjent med sine egne tankemønstre.
Små grupper på seks deltagere og to terapeuter er den ultimate gruppestørrelsen. Opplegget er intenst - blir gruppa for stor kan trykket bli for sterkt og en kan miste fokus.
Cathrine Christiansen
Drivkrefter i kriminalitet
Deltakerne til krim-uken er forberedt på at det vil være en intens uke med fokus innover,
uten eksterne forstyrrelser. Programmet legger først og fremst vekt på bevisstgjøring knyttet til hva som får ungdommene til å begå kriminelle handlinger (drivkrefter) og gjerne med koblinger opp imot identitet.
Sentralt i krimprogrammet står det å få kunnskap om kriminelle tankemønstre: Å bli bevisst egne tankemønstre og hva de leder til av valg, handlinger og konsekvenser. Tankemønstre kan gjøre endring vanskelig og kan bidra til å forsterke ansvarsfraskrivelse for kriminelle handlinger. Sist, men ikke minst legger programmet stor vekt på å bli klar over ringvirkningene som kriminaliteten skaper for de som blir rammet av den, og den kriminelle selv.
Målet i løpet av krim-uken er at deltagerne skal:
- forstå sammenhengen mellom drivkrefter, tanker, valg, handling og konsekvenser.
- bearbeide egne kriminelle handlinger
- snakke om hvordan de kriminelle handlingene kan ha påvirket dem selv og omgivelsene
- identifisere risikosituasjoner for tilbakefall til rus og kriminalitet
- få økt innsikt og forståelse i hvordan de kan handle annerledes i fremtiden
Krimprogrammet gir derfor deltagerne mulighet til å skape aksept for egen fortid og håp for en bedre framtid.
Det ligger mange løsninger i krimprogrammet, sier Cathrine Christiansen - som kan gi mange det rommet de trenger for vekst og endring. - Fra en kriminell livsstil dominert av automatiske tanker, til å oppdage mulighetene for flere valg og handlingsalternativer. En kan ikke bare riste et kriminelt tankemønster av seg - det krever grundig jobbing. Krimprogrammet gir mulighet for endring av en fastlåst kriminell identitet, men effekten av programmet handler om hva hver enkelt deltager er villig til å legge i potten, avslutter hun.
