Oppfordringen fra FTR kom da RIO forlangte at regjeringen skulle fordømme utenomrettslige likvideringer av narkomane på Filippinene.

Vi må slutte å kriminalisere mennesker som velger å bruke andre stoffer enn alkohol uansett hvilken grunn de måtte påberope seg for å gjøre det. Punktum. Bøter, bortvisninger, tvungne urinkontroller eller utenomrettslige drap på åpen gate; prinsipielt sett er det ingen forskjell – kriminaliseringen av rusmiddelbrukere må ta slutt, skrev Haugsgjerd.

RIO ved informasjonsansvarlig Kenneth Arctander Johansen repliserte med å si at FTR blander sammen Filippinenes likvideringer med forenklede forelegg og anmerkninger på rullebladet for bruk og besittelse av narkotika i Norge.

Prinsipielt sett mener altså FTR at det ikke er forskjell mellom bøter og henrettelser. Men forskjellene er så store at en sammenligning kun er et tankeeksperiment for bortskjemte samfunnsdebattanter godt plassert på et kontor i en fin del av Oslo. Det må være pinlig for en organisasjon som ønsker å fremstå som profesjonell å levere noe slikt. Videre sammenblandinger av norsk, filippinsk, iransk og russisk ruspolitikk er så virkelighetsfjernt at kommentarer er overflødige, skrev Arctander i VG 30. august i år.

Begge debattantene kommer til Fagrådets Ruspolitiske Seminar 8. desember, og er invitert til å snakke fritt ut fra tittelen på seminaret «Bruk og besittelse av narkotika. Straff – sanksjoner – avkriminalisering?». Innleggene vil bli etterfulgt av en samtale/debatt mellom de to.

Politisk er vi inne i en tid der sanksjoner og avkriminalisering av personlig bruk er mer i vinden enn straff.

Jeg foreslår at vi skal gi hjelp i stedet for straff og at folk som bruker og er i besittelse av narkotika for eget bruk – i stedet for bøter og fengsel, skal få helsehjelp, sa Bent Høie til NRK 5. oktober.

Bent Høie tar til orde for en kraftig omlegging av norsk narkotikapolitikk, der de som tas for bruk av narkotika skal følges opp av helsevesenet, ikke justissystemet. Fagrådet har tidligere kalt dette et paradigmeskifte hvis det gjennomføres. Høie kommer også til Ruspolitisk seminar sammen med Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen.

I opptrappingsplanen for rusfeltet skriver regjeringen at de vil øke bruken av alternative straffereaksjoner. Men fortsatt er straff en form for «ris bak speilet» fordi den inntrer så snart sanksjonene ikke fullføres. I flere type sanksjoner som Ruskontrakter (en strafferettslig alternativ reaksjon på førstegangsbruk og/eller besittelse av narkotika, overfor unge lovbrytere) eller Narkotikaprogram med domstolskontroll (alternativ straffereaksjon til ubetinget fengsel rettet mot voksne rusmiddelmisbrukere med tidligere soningserfaring) – inntrer bøter eller fengselsstraff som reaksjon dersom kontraktene brytes. Frivilligheten eller samtykket til å inngå kontraktene kan sies å være farget av tvang og vissheten om straff dersom kontrakten ikke inngås eller brytes. Et viktig tankekors er også at det kanskje er de mest ressurssterke som gjennomfører kontraktene, mens de med tyngre problematikk/ størst behandlingsbehov bryter kontraktene og må inn i straffesystemet.

Betyr utspillet fra Høie at ordningene med rus- og narkotikakontrakter opphører - eller skal rammene justeres slik at flere av de med tyngre problematikk også får pasientrettigheter framfor å bli dyttet over i justissektoren som kriminelle?

Vi ser fram til et oppsiktsvekkende ruspolitisk seminar!