Flere har meldt sin bekymring for diskusjonene som utspiller seg knyttet til den nye rusreformen "Fra straff til hjelp". Diskusjonen mellom ytterpunktene kan til tider være konfronterende. Flere oppfatter et sterkt gruppepress og noen opplever nærmest sosial og emosjonell straff og utstøting om de har et annet synspunkt enn flertallet i sin "gruppe". Det gjelder både dem som er for og dem som er i mot reformen.

Det er fire konsekvenser av fenomenene gruppepress og informasjonssignaler, om vi lener oss til Sunstein og Hasties bok Wiser (2015).

  1. Grupper korrigerer ikke feil, men forsterker dem. På grunn av informasjonssignaler og gruppepress vil motforestillinger og innvendinger ikke komme på bordet.
  2.  Grupper følger de som snakker tidlig, selv om dette får uheldige konsekvenser (kaskade-effekter). Kaskader vil si at folk ser bort fra egen kunnskap og stoler på det som blir sagt av andre. Det andre liker, har vi en tendens til å like bedre selv.
  3. Grupper blir mer polariserte og ender opp med standpunkter som er mer ekstreme enn gjennomsnittet av enkeltmenneskets standpunkt. Anta at en gruppe har en forsiktig tendens i en bestemt retning i en sak - når de diskuterer saken kommer standpunktene tidlig fram. Medlemmene vil selv ha tenkt på noen av dem, men ikke alle. De får altså flere argumenter for sitt standpunkt. Gruppepress kan forsterke dette og påvirke enkeltmedlemmer til å endre standpunkt i retning majoritetens.
  4. Grupper fokuserer på det alle vet, framfor det få vet, og går derved glipp av viktig informasjon. Å si noe alle vet gir deg økt kompetanse både i egne og andres øyne. Å dele unik informasjon innebærer derimot en stor perosnlig risiko.

Vi mener at både politiske partier og andre aktører, oss selv inkludert, må tørre å ta disse fenomenene på alvor. Det er mye grupper kan gjøre for å minimere risikoen for dårlige gruppeprosesser.

Det er så alt for fristende å få bekreftet egen fortreffelighet gjennom å mene noe tidlig og tydelig. Men bekreftelsen er en selvoppfyllende profeti og garanterer på ingen måte en god beslutning.
Psykolog og forfatter Trond Kjærstad, Gunstig intelligens s. 245

Ledere har blant annet en unik mulighet til å påvirke, både i positiv og negativ retning. En "selvsikker, dominant og allvitende leder" kan i verste fall stå i veien for gode gruppeprosesser, sier Sunstein og Hastie. Deres råd er å oppmuntre og belønne et mangfold av meninger. En del ledere ser på dette som en uting og et prestisjenederlag, mens forfatterne understreker at en leders ansvar er nysgjerrig åpenhet og å sikre kontinuerlig utforskning ut fra en gitt visjon eller felles mål. Hvis hver enkelt i gruppen tenker at ens bidrag er avgjørende for suksess eller fiasko, vil det kunne dempe konsekvensene av gruppetenkning.

Vi håper at en påminnelse om disse fenomenene kan gi bedre grobunn for kreative og konstruktive diskusjoner både i politiske partier og hos aktører for øvrig. Uansett resultat skal vi sammen jobbe videre for det vi er enige om; et bedre tilbud til folk med rusavhengighet og rusrelaterte problemer.