Tradisjonelt tenker vi gjerne at rusbruk leder til kriminalitet eller at kriminalitet leder til rusbruk og at disse påvirker hverandre gjensidig. Mange tenker også at kriminalitet er et symptom på noe - eller en konsekvens av psykiske problemer eller personlighet. 

Men disse perspektivene hjelper ikke alltid til endring i den kliniske og praktiske hverdagen, mener Kine Haugen, styremedlem i Fagrådet. Hun skrev i 2018 masteroppgaven "Når kriminalitet fengsler. Hvordan kriminalitet kan ta form som avhengighet".

Hvordan kan gjentagende kriminalitet ta form som avhengighet?

Avhengighet blir gjerne beskrevet ut fra fem komponenter; craving, toleranse, følelsesregulering, konflikt (fortsatt bruk på tross av negative konsekvenser), abstinens og tilbakefall. Kine Haugen argumenterer for at de samme komponentene er relevante for å forstå gjentagende kriminalitet.

Craving handler om en kraftig dragning mot noe og å gi dette høyeste prioritet. For folk med gjentagende kriminell atferd kan vi se at hverdagskriminalitet er en drivkraft, men også drømmen om "det store kuppet", sier Haugen. Toleranse henger tett sammen med dette ved at folk gjerne går fra småkriminalitet til større «opplegg» knyttet til omfang, alvorlighet, vanskelighetsgrad og risiko. Større gevinst gir større kick og sterkere opplevelse av mestring. Dette kan vi gjerne kalle toleranseutvikling, mener hun.

Hun sier videre at kriminalitet kan regulere følelser på lignende måte som rus. Gode følelser som forventning, spenning og mestring er konkrete eksempler på hva folk kan kjenne på i forkant av eller i etterkant av en kriminell handling. Kriminalitet kan også fungere som distraksjon, trøst eller belønning - eller som en katalysator, eksempelvis i voldskriminalitet, - for frustrasjon, rastløshet, sinne og skuffelse.

Konflikt - eller det å fortsette med kriminalitet eller rus på tross av negative konsekvenser, er en sentral komponent for både rus og kriminalitet - og kanskje den drivkraften som er mest krevende å akseptere og å forstå for andre. Rusmisbruk og lovbrudd er ofte i åpenbar konflikt med omgivelsene på flere nivå: partner, familie, skole/arbeidsgiver og samfunnet. Anger, dårlig samvittighet og skam ved tanken på ofrene for kriminalitet er ikke uvanlig. Her kan offer være både de som en skuffer eller nedprioriterer og de som er faktiske ofre for den kriminelle atferden.

Kine Haugen mener også at elementer i kriminalitet har likhetstrekk med abstinens - der mange innsatte hun har snakket med, beskriver fysisk eller psykisk uro og ubehag bare ved tanken på at kriminell atferd skal opphøre. Ved faktisk opphør av kriminalitet beskriver mange usikkerhet og ubehag knyttet til identitet, følelsesregulering, tap av goder og tap av status blant likesinnede. Dette henger åpenbart tett sammen med tilbakefall som gjerne skjer når noen eller alle disse faktorene inntreffer. Faktorene kan påvirke motivasjon, opplevelse av tilknytning og tilhørighet til samfunnet - versus en marginalisert gruppe - og tilsier risiko for tilbakefall til kriminalitet.

Dersom gjentagende kriminalitet kan ta form som avhengighet, er det også mer begripelig at det kan være vanskelig å endre atferd.
Kine Haugen

Kine Haugen har sett nærmere på hva som opprettholder folks atferd på tross av at denne objektivt sett virker lite hensiktsmessig. Dette handler gjerne om at atferden har en funksjon for den enkelte.

Hvilke funksjoner kan bidra til å opprettholde kriminell atferd?

I rusbehandling snakker en ofte om rusens funksjon. Behandleren ønsker gjerne å kartlegge og anerkjenne rusens positive sider og konsekvenser for den enkelte. Funksjonen endrer seg gjerne over tid og å belyse dette kan være en viktig del av bevisstgjøringsprosessen for pasienten. Når en fjerner rusen blir pasienten sittende tilbake med vanskene som rusen har bidratt til å løse. Her ligger også mange av risikofaktorene for tilbakefall. Som kjent er det lettere å forstå tilbakefall og hvorfor folk fortsetter å ruse seg når en er klar over rusens funksjon og betydning.

I tråd med kunnskapen og risikofaktorer knyttet til rusavhengighet beskriver Kine Haugen faktorer og drivkrefter som kan hjelpe oss til å forstå funksjonen til gjentagende kriminalitet: 

  • tilhørighet
  • identitet
  • mestring
  • makt
  • spenning
  • gevinst; de store pengene

Haugen peker på at gruppetilhørighet skaper tilknytning og gjør noe med identiteten vår. Et kriminelt miljø kan som andre miljø, innebære vennskap, fellesskap, samme "språk" og forståelse av problemer og løsninger. Det kan også gi rammer for at noen faktisk forventer noe - og et ønske om å leve opp til forventingene. Mestring kan for mange være like viktig som penger, makt og status, forteller Kine Haugen, men understreker samtidig at dette henger sammen som et finmasket nett; 

For mennesker som ofte kjenner seg på siden av majoriteten, som annerledes og som avmektige når de forsøker å ta del i normalsamfunnet, er det mulig å forstå at rolle og makt i det kriminelle livet er mer tiltrekkende enn alternativet.

Spenning kan være en viktig drivkraft og kriminelle har ofte spenningsfylte aktiviteter lett tilgjengelig. Fraværet av kriminalitet kan dermed gi tomhet og kjedsomhet; et reelt tap som ikke så lett erstattes av vanlige "A4-aktiviteter", sier Haugen. - Denne drivkraften henger ofte sammen med gevinsten - det helt konkrete utbyttet. En høy gevinst kan pushe både grenser og prinsipper.

Kan dette få betydning for behandlingstilbudene framover?

Hvorvidt noen ser seg som "kriminalitetsavhengig" eller ikke, kommer kanskje i andre rekke - og en diagnose er i seg selv underordnet. Det viktigste spørsmålet blir om verktøy fra avhengighetsteori kan være nyttig i hjelpeapparatets møte med enkeltindivider for å støtte opp om deres ønske om endring.

Ønsker du mer informasjon om temaet - ta gjerne kontakt med Kine Haugen