Telemarksforsking har nettopp publisert en undersøkelse der de fant at effekten av statlige føringer er liten.

Mange kommuneansatte er bekymret
Fagrådet har under hele opptrappingsplanen fått tilbakemeldinger om at mange kommuner ikke bruker pengene slik som føringene tilsier. Det er en stor utfordring at midlene til kommunene ikke er øremerket. Fagrådet får stadig tilbakemeldinger fra kommuneansatte som fortviler over at kommunene ikke prioriterer å styrke tjenestene til folk med rusproblemer, men taper i kampen mot andre prioriteringer.

Fagrådet har under opptrappingsplanen skrevet flere innlegg om de frie midlene som flere kommuner velger å ikke bruke til kommunalt rusarbeid. Det gjelder alt fra store kommuner som Trondheim og Oslo til mindre kommuner som Moss og Nordreisa.

Oslo brukte kun halvparten av midlene i 2016 
For litt under et år siden fortalte NRK at pengene til russatsingen ikke når fram, i Oslo og Trondheim hadde bare deler av pengene gått til å bedre situasjonen for folk med rusproblemer.  Oslo fikk 88 millioner kroner til ekstra innsats på rusfeltet i 2016, men bare halvparten gikk til dette området. 44 millioner kroner ble brukt på andre poster i budsjettet.  –Da vi tok over, prioriterte vi de nye midlene vi fant til våre viktigste valgkampsaker, som aktivitetsskole, eldreomsorg og barnehage, sa eldrebyråd i Oslo Inga Marte Thorkildsen (SV), til NRK. Thorkildsen har ansvaret for rusfeltet i Oslo. Også i 2017 har byrådet brukt en del av midlene på andre områder.

Trondheim brukte kun en tredjedel av midlene i 2016
I Trondheim fikk de 13 millioner kroner ekstra i 2016, og bare 4,3 millioner gikk til rusfeltet. For 2018 foreslår rådmannen kutt i det kommunale rusarbeidet. Blant annet foreslås kutt i bemanningen i helse- og overdoseteamet, et tiltak som er trukket fram som et godt eksempel i blant annet Nasjonal overdosestrategi.

Helseminister Bent Høie uttrykte skuffelse over at Oslo og Trondheim ikke prioriterte rusfeltet i 2016. Han holdt imidlertid fast ved at de ikke ønsker å øremerke midlene for å unngå unødvendig byråkrati. Det samme ser ut til å gjenta seg for 2018.

Bergen har brukt pengene slik føringene tilsier
Byråd Erlend Horn fortalte på rusfeltets fagkonferanse i høst at Bergen kommune prioriterer arbeidet med folk med rusproblemer. De satser på hele bredden av tiltak, fra forebygging til sprøyterom. - En human og kunnskapsbasert rusomsorg er differensiert og individrettet, og satser på hele bredden innen rusfeltet; forebygging, behandling, skadereduksjon/verdighet og ettervern/rehabilitering og ser på denne bredden som en forutsetning for å lykkes, sa Horn på konferansen.

Stor variasjon i effekten av statlige føringer
Telemarksforsking skriver på sin nettside: - En del kommuner prøver å være lojale mot føringene, og de ser det som naturlig at staten har en mening om hva økte overføringer bør brukes til. Flertallet av kommunene er prinsipielt enige i at de utpekte tjenestene er noe som bør prioriteres. En del kommuner mener likevel at staten bør respektere at dette er frie midler. Noen leverer allerede bra på de aktuelle tjenestene, andre har svak økonomisk utvikling og må heller fokusere på budsjettkutt enn styrking av tjenester. Noen av de mindre kommunene argumenterer på sin side med at deres andel av satsingen blir for liten til at det kan utgjøre en reell satsing.

Med andre ord kan verken staten eller andre aktører forvente at føringene skal fungere som øremerking

Vil understreke kommunenes selvråderett
Måten å organisere dette på henger åpenbart sammen med Regjerningens ønske om å understreke verdien av kommunenes selvråderett.

Problemet for rusfeltet er imidlertid at mange kommuner fortsatt ikke prioriterer rusbehandling og oppfølgingstilbud slik regjeringen forventer så lenge opptrappingsmidlene er gitt som frie midler. Dette har kommunene anledning til, selv midt i en opptrappingsperiode. Det er ingen konsekvenser for kommuner som velger å nedprioritere tjenester til rusavhengige, verken politisk eller administrativt. Tjenestene er lovpålagt og kommunene har plikt til å svare ut og yte gode tjenester, like fullt velger mange å prioritere andre områder.

Kan vi fortsatt snakke om en reell opptrapping og likeverdig tjenester på landsbasis i et slikt landskap? Fagrådet mener fortsatt at øremerking av midlene til kommunene må til, skal satsingen på kommunalt rusarbeid lykkes.

Statsbudsjettet 2018 skriver dette om frie midler:

"Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 300 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 200 mill. kroner er begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole, og 200 mill. kroner er begrunnet med forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene foreslås det at 100 mill. kroner gis med en særskilt fordeling til ferjefylkene."

Føringene kan ses på som et alternativ til øremerking av midler, men siden dette er frie inntekter, er det formelt sett opp til kommunene om disse føringene skal følges. Praksisen med å gi slike føringer er noe som i hovedsak har oppstått og blitt gradvis mer synlig de siste årene.

Nøyaktig hvor mange kommuner som følger opp føringene, eller hvor stor del av det angitte beløpet som går til formålet, er svært vanskelig å si, understreker Telemarksforsking. - I noen tilfeller ser det ut til at kommunene har styrket de aktuelle tjenestene, men at dette var en trend som allerede var i gang før føringene kom. Dermed er det usikkert om føringene i seg selv har hatt noen effekt. I andre tilfeller er det tydelig at kommunesektorens styrking av tjenesten er vesentlig lavere enn beløpet som er nevnt i statsbudsjettet.

Bør satse på økt tjenestestandard
Telemarksforsking anbefaler at staten bør fokusere mer på ønsket tjenestestandard og mindre på satsingens beløp, ettersom beløpet som tildeles den enkelte kommune ikke er knyttet til behovet for styrking siden kommunen i utgangspunktet kan ha prioritert tjenestene ulikt.

Fagrådet tar problemstillingene med når vi stiller til høring om Statsbudsjettet 2018, 26. oktober i Stortinget