Ikke lenger tilfeldig hva studenter lærer om rus og avhengighet?
Vi har tidligere påpekt stor grad av personavhengig undervisning, lite systematikk, og mangelfull opplæring i rus og avhengighet i sentrale utdanninger innen sosialt arbeid, barnevern, psykologi og medisin.
Studie- og emneansvarlige ved utdanningsinstitusjonene har ikke prioritert å bli enige om en “kunnskapspakke” i rus- og avhengighet. Dermed har studietilbudet variert sterkt mellom høyskolene og universitetene – fra valgfag til spesialisering.
Fra høsten 2020 har alle helse- og sosialutdanninger nye programplaner og retningslinjer.
Det har pågått og pågår, et stort utviklingsarbeid for å utarbeide nasjonale retningslinjer for samtlige grunnutdanninger innen helse- og sosialfag. Den første delen av Nasjonale retningslinjer ble vedtatt 15. mars 2019 som markerte en viktig milepæl for et historisk utviklingsarbeid for helse- og sosialfagutdanningene. Retningslinjene skal definere sluttkompetansen for hver utdanning og utgjøre en minstestandard for kompetanse.
Retningslinjene trer i kraft høsten 2020 og inkluderer åtte utdanninger: barnevernspedagog-, bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf-, sosionom-, sykepleier- og vernepleierutdanning.
Arbeidet med utvikling av nasjonale retningslinjer er et samarbeid mellom Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), Barne- og familiedepartementet (BFD), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kunnskapsdepartementet (KD). Det er organisert som et eget prosjekt, RETHOS-prosjektet.
Vi er glad for at departementene nå har laget tydeligere retningslinjer for utdanningene. Vi skulle imidlertid gjerne sett at enhver høyere helse- og sosialfaglig utdanning hadde rus og avhengighet som eget emne med krav om et gitt timetall/ antall studiepoeng.