Dagens tilbud til personer med rusmiddelproblematikk

Det finnes ulike tilbud og tilrettelagte soningsformer for personer med rusproblemer under straffegjennomføring:

  • stifinnerteam i regi av Tyrilistiftelsen 
  • rusenheter inspirert av stifinnermodellen
  • rusmestringsenheter

For innsatte er det også mulig å søke om å gjennomføre fengselsstraff i institusjon etter straffegjennomføringsloven § 12. Innsatte og andre domfelte har videre de samme pasientrettigheter som befolkningen generelt, og har rett på likeverdige helsetilbud som alle andre innbyggere.

Som et alternativ til straffegjennomføring i fengsel, kan domfelte som oppfyller visse krav, sone betingede dommer i to program; Program mot ruspåvirket kjøring (RK) og Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND).

Evaluering av dagens tilbud?

Det har aldri blitt gjennomført en helhetlig gjennomgang av behandlingstilbudet til personer med rusmiddelproblemer under straffegjennomføring, skriver Oslo Economics og Tyrili Forskning og Utvikling i en fersk rapport med navnet "Vurdering av det samlede tilbudet under straffegjennomføring for personer med rusmiddelproblematikk".

Tyrili og Oslo Economics fikk oppdraget fra Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, om å vurdere det samlede tilbudet og å vurdere om innretningen av dagens tilbud bør endres. De kartla og innhentet informasjon fra ansatte i de ulike tjenestene og fra representanter for ulike bruker- og interesseorganisasjoner.

Rapporten omfatter imidertid ikke innsatte direkte, hvilket er overraskende. 

Rapporten beskriver funn fra 26 dybdeintervju, der vi i Fagrådet var én av informantene, og en rekke spørreundersøkelser rettet mot fengselsledere, ledere for rusenheter, ledere for friomsorgskontor og helse- og omsorgstjenesten i norske fengsel.

Hvem får tilbud om behandling?

Riktig hjelp avhenger av god kartlegging. Andelen kartlagte utgjør kun 10 prosent av antall personer idømt samfunnsstraff, betinget eller ubetinget straff! I tillegg gir rapporten kartleggingssystemene kritikk for manglende kvalitetssikring, og at det er for stor variasjon i hvordan kartleggingsresultatene blir håndtert.

Det er med andre ord et stort potensiale for å øke dette antallet gode kartlegginger og tilby flere behandling framfor straff alene.

Mangel på ruskompetanse

Fagrådet har i flere år engasjert seg i hva studenter lærer om rusproblemer og avhengighet i ulike utdanninger. Igjen ser vi at forskerne finner mangel på ruskompetanse. Når vi vet at seks av ti straffedømte har et rusproblem burde kompetansen hos ansatte kanskje speile dette? Om ansatte i kriminalomsorgen skriver imidlertid forskerne at kartleggingen tyder på at de ansatte har for svak kompetanse på rusmiddelproblematikk. 

Flere av informantene etterlyser flere tilbakeføringskoordinatorer og sosialkonsulenter i fengslene, og at fengselsbetjentene bør styrke sin sosialfaglige kompetanse. Enkelte etterlyser også flere sykepleiere med videreutdanning innen rus og psykiatri i fengselshelsetjenesten. Informantene trekker også frem at begrensede ressurser både i kriminalomsorgen og i fengselshelsetjenesten gjør det krevende å ivareta de innsattes behov i tilstrekkelig grad.

Kriminalomsorgen hadde allerede i 2008-2011 en egen helhetlig russtrategi som beskriver de samme svakhetene knyttet til kompetanse.  Strategien peker blant annet på at svært mange av dem som sliter med rusmiddelavhengighet i tillegg har kroniske sykdommer og psykiske lidelser. Allerede i 2004 pekte FAFO på at et flertall av «gjengangerne» i fengslene er mennesker med rusavhengighet. - Og at det er en sterk sammenheng mellom rusmiddelmisbruk, opphopning av levekårsproblemer og tilbakefall til kriminalitet. Denne sammenhengen er enda sterkere blant kvinner enn blant menn, skrev FAFO.

Hvilke tiltak må til?

Den ferskeste rapporten fra Tyrili og Oslo Economics nevner mange forbedringspunktene for kriminalomsorgen som:

  • forbedre rutiner for å kartlegge rusmiddelproblematikk ved innsettelse ved eksempelvis å innføre standardiserte verktøy som AUDIT/DUDIT
  • fremskaffe bedre data på individnivå under straffegjennomføring som gjør det mulig å vurdere kvaliteten på og effekten av rusbehandlingstilbud
  • Styrke kompetansen på rus og psykisk helse hos ansatte i alle fengsler
  • Styrke tilstedeværelsen av fagpersoner fra spesialisthelsetjenesten på faste dager i alle fengsler
  • Styrke tilbudene til personer som har samtidige rus- og psykiske problemer
  • Legge til rette for tolketjenester knyttet til rusbehandling i fengslene
  • Sikre likeverdige tilbud på tvers av rusenheter. Utvikle rusbehandlingstilbud for straffedømte kvinner som bor utenfor region øst og sørvest. I dag er det ikke tilgang på likeverdige tjenester og tilbud som menn
  • Styrke rutiner for koordinering av tjenestetilbudene under soning og samarbeidet med kommunene etter soning

Fagrådet håper rapporten blir en rettesnor for utviklingen av kriminalomsorgen i tiden som kommer. Sammen med rusreformen "Fra straff til hjelp" kan resultatet bli et bedre liv - og håp om en bedre framtid, for folk med rusproblemer og straffedømte.