Dette skjer rett etter at det er investert titalls millioner kroner på en omlegging av lokalene for å styrke rusbehandlingen på sykehuset. Sykehuset varslet kuttet på 150 millioner på verdensdagen for psykisk helse 10. oktober.

Forslaget er å kutte fem av femten sengeplasser på Enhet for korttidsbehandling, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) på Reinsvoll, og å legge ned DPS på Lillehammer, avdeling Otta og DPS Valdres. Denne saken er alvorlig - både for pasienter og ansatte.

Brukerorganisasjonene er ikke trukket inn i avgjørelsen og reaksjonen var blant annet en demonstrasjon under siste styremøte i sykehuset 19. oktober. 

"Jeg har vært med i systemet lenge og vet at kuttene vil ramme mange pasientgrupper, men Mental Helse sitt område er psykisk helse og rus, det er derfor det vi ytrer oss om. Vi har jobbet hardt i mange år for å få et best mulig tilbud til vår gruppe og nå måtte vi virkelig markere at dagens vedtak ikke er en ønsket retning for oss".
Gry Halvorsen, Mental Helse, i et leserbrev publisert av Østlendingen 

Hvordan forklarer sykehuset kuttet?
Bakgrunnen for kuttene er at pasienter i Kongsvinger og region Glåmdal skal overføres til Ahus – Akershus Universitetssykehus. Sykehuset Innlandet får derfor et mindre opptaksområde og anslått 10 % færre pasienter. Dette gir sykehuset mindre inntekt i grunnbevilgning.

Virksomhetsoverføringen omfatter ca. 790 ansatte som til sammen utgjør ca. 695 årsverk fra divisjon Kongsvinger, divisjon Psykisk helsevern inkludert DPS Kongsvinger, divisjon Prehospitale tjenester, divisjon Medisinsk service, divisjon Eiendom og internservice, samt stabsfunksjoner som har sitt arbeidsted på Kongsvinger. I tillegg overføres eiendom, utstyr og forpliktelser. Ansatte som følger med i virksomhetsoverdragelsen vil fortsette sitt arbeid der de er i dag. Ansatte er holdt orientert underveis og tillitsvalgte og verneombud har vært involvert.

Endringen gir Sykehuset Innlandet 150 millioner kroner mindre i inntekter. Sykehuset får imidlertid en kompensasjon på 100 millioner kroner fra Helse Sør-Øst i 2019 for å ha tid til å tilpasse driften til nytt opptaksområde og reduserte inntektsrammer.

Det flere stiller spørsmålstegn ved er at pasientgrunnlaget for enheten på Reinsvoll, i svært liten grad kommer fra Glåmdalsdistriktet. Av 142 innleggelser de siste to årene er bare 10 innleggelser fra Glåmdal, fordelt på 6 ulike pasienter. Kun 2 av 27 pasienter på ventelister er fra Kongsvingerområdet. Dette utgjør med andre ord kun 7 % av innleggelsene noe som tilsvarer 1 seng - ikke 5.

Sykehusledelsen skriver i sin saksframstilling (side 4) at "Nedtaket av døgnplasser ikke berører tilbudet til pasientene i det gjenværende opptaksområdet til Sykehuset Innlandet", noe vi stiller oss undrende til.

De ansatte ved TSB Reinsvoll skriver i et eget brev til divisjonsdirektøren i Sykehuset Innlandet at: "Vi drifter i dag meget kostnadseffektivt, som den enheten med mest etterspørsel, i lange perioder høyest belegg og klart lavest bemanning. De økonomiske argumentene for avdelingssjefens valg finnes ikke, da man sparer minst pr. seng på å kutte hos oss". Ferske tall viser at TSB Reinsvoll står for 62,7 % av TSB sin totale innsøking i Sykehuset Innlandet. Det er altså ikke slik at sykehuset fjerner et tilbud uten etterspørsel. Tvert i mot, det er denne enheten som har størst etterspørsel. Nå er de ansatte bekymret for pasientene på venteliste som antatt må vente i opptil 8-9 måneder, slik det ser ut med dette forslaget.

Enheten som blir rammet går med over 1 million i overskudd, i følge tall de ansatte har fått gjengitt fra ledelsen. De har desidert lavest bemanningsfaktor i avdelingen på 1,9. Da er absolutt alle utenom behandlere regnet med, inkludert natt og dagtidsstillinger.

Nå etterspør de ansatte grunnlaget for forslaget og saksgangen:
- Enhetslederne i avdelingen er ikke tatt med på diskusjoner/råd
- DPSene som henviser til enheten er ikke blitt spurt
- Det foreligger ikke tall som viser hvordan man har regnet eller hvor mye man sparer
- Det er ikke gjort en konsekvensanalyse
- Verneombud eller tillitsvalgte er ikke tatt med på råd eller deltatt i drøfting av saken

Det er fjerde gang siden 2014 at samme enhet er utsatt for store endringer og nedskjæringer. De ansattes største bekymring er pasientene. "Kvinnene som nå ikke vil få et eget behandlingstilbud, lang ventetid som nå blir enda lenger, pasientene som kan dø i påvente av behandling". De ansatte håper at brevet til divisjonsdirektøren bidrar til å opprettholde et forsvarlig, etterspurt og rusfaglig godt tilbud til pasientgruppa ved enheten på Reinsvoll.

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) har også engasjert seg sterkt i saken og leverte 22. oktober et skriftlig spørsmål til helseministeren om kuttene i Sykehuset Innlandet. Kan statsråden garantere at pasientbehandlingen til enhver tid vil være forsvarlig og at "den gylne regel" vil bli fulgt, spør hun.

Sykehuset Innlandet i en alvorlig økonomisk situasjon
Sykehusets styre beskriver en alvorlig økonomisk situasjon i sine styrepapirer denne måneden: "Den økonomiske situasjonen for foretaket er fortsatt meget krevende. Foretaket må snu den negative økonomiske utviklingen. Styret støtter at det iverksettes omfattende omstillingsarbeid, «SI mot 2022», med tiltak for å få kontroll på den negative økonomiske utviklingen. Dette krever tett oppfølging fra ledere. Styret understreker at svært streng ansettelseskontroll er nødvendig. Endringene må være forenelig med det framtidige målbildet og sikre faglig og økonomisk bærekraft".

Planen "SI mot 2022" understreker færre døgninnleggelser
Vurderingen av rettigheter knyttet til døgn kontra poliklinisk behandlingstilbud ser ut til å ikke bekymre helseforetaket. I forslag til vedtak for styret i sykehuset Innlandet 19.10.18 står det at: "Sykehuset Innlandet skal fortsette å utvikle tilbudet ved de distriktspsykiatriske sentrene ved å dreie behandlingstilbudet fra døgn til poliklinisk- og ambulant behandling". Brukerorganiasjonene på rusfeltet har tidligere skrevet et åpent brev til Bent Høie der de retter en bekymring for uhensiktsmessig variasjon i måten rusavhengiges behov blir møtt i spesialisthelsetjenestene i Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling (TSB). De mener at dette gir en praksis der en pasient må "mislykkes poliklinisk over en periode for å kvalifisere for døgnbehandling".

Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016) sier: «Innleggelse i institusjon bør kun benyttes når poliklinisk, -dag- og ambulerende tilnærming ikke er tilstrekkelig». Brukerorgasasjonene støtter anbefalingen, fordi å motta behandling på lavest mulig nivå er hensiktsmessig for både pasienten og pårørende. "Imidlertid gir retningslinjen en tydelig indikasjon på at noen pasienter bør vurderes til døgnbehandling", skriver de. I denne vurderingen vektlegges flere forhold, blant annet pasientens egne opplevelser av behov:

«Innleggelse i institusjon vil være et riktig valg når andre tiltak vurderes ikke å være tilstrekkelig. I slike tilfeller bør ventetiden til institusjonsbehandling være kortest mulig og tilbudet bør i størst mulig grad være i tråd med brukernes ønsker. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å vurdere innleggelse i institusjon før ett eller flere av de andre nivåene har vært prøvd. Dette vil i hovedsak gjelde for personer med alvorlig problematikk og stor grad av samsykelighet og der bruker selv ikke ønsker, eller har tro på nytteverdien av, de andre tjeneste-tilbudene»

Retningslinjen sier at brukers stemme og ønske skal vektlegges i vurderingen, hvordan og om dette blir etterfulgt er imidlertid uklart.  Vi hører for ofte om pasienter som ønsker døgnbehandling og blir gitt rett til poliklinisk behandling.

Flere virksomheter blir slått sammen
Videre leser vi i Sykehusets styrepapirer at flere sammenslåinger av virksomheter er planlagt. Tidligere har dette vært svært kritisert på grunn av lange avstander. Sykehuset skriver i sine sakspapirer: "Videre skal prosessen om samlokalisering av DPS Gjøvik, Aurdal og Valdres lokalmedisinske senter og samlokalisering av DPS Lillehammer, Bredebygden og Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter videreføres. Styret ber om at drøftingene med kommunene i NordGudbrandsdal og Valdres om faglig og praktisk samhandling forsterkes".

I strid med den gylne regel?
Regjeringen ønsker i Statsbudsjettet for 2019 å videreføre den gylne regel. Den gylne regel innebærer at at psykisk helsevern og rusbehandling skal ha en årlig vekst som er større enn somatisk sykdom. Ferske tall  viser at pengebruken til psykisk helsevern nasjonalt er stabil eller også går ned, stikk i strid med regjeringens målsetning. Valgene som er tatt i Sykehuset Innlandet ser ut til å gå i samme retning.

– Både kvinner og menn får et dårligere tilbud, ventetiden blir lengre og vedtaket bryter med nasjonale anbefalinger, uttalte en samlet personalgruppe ved korttidsavdelingen på Reinsvoll til Dagsavisen 20. oktober.

– Hvorfor blir det kuttet i rusplasser, hvorfor blir psykisk helse nedprioritert og hvorfor blir distriktssentre lagt ned, spurte stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (Partiet Rødt) i et skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie for få dager siden. Han ville også ha svar på om regjeringen har tatt høyde for dette i forslaget til statsbudsjett for neste år. – Kostnadene for disse kuttene ender hos kommunene, påpekte han.

Vi håper at helseministeren sikrer at pasientene i opptaksområdet til Sykehuset Innlandet får de helsetjenestene de har krav på.