Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) har fem hovedmål som blir evaluert av forskere, men vi tillater oss parallelt å tenke høyt om noen sentrale momenter.

Fafo gjennomfører, i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse AS og Ipsos, en årlig følgeevaluering av opptrappingsplanen og en endelig resultatevaluering i 2021

Ekstra midler og flere hender, men også flere oppgaver

Gjennom midlene fra Opptrappingsplanen har det blitt en betydelig økning i antall ansatte i kommunalt rus- og psykisk helsearbeid. Det har også blitt en klar styrking av kompetansen.

I følge Fafo har det vært en økning som tilsvarer om lag 2000 årsverk i perioden og de nyansatte har oftere lang og spesialisert utdanning.

Parallelt har imidlertid kommunene fått et større behandlings- og oppfølgingsansvar enn før - for den enkelte. Dette var ikke beskrevet som en del av Opptrappingsplanen, men har kommet som følge av blant annet lovendringer, sykehusplaner og pakkeforløp. Spørsmålet er om dette bidrar til å gjøre effekten av opptrappingen mer usynlig i rapporter og tall?

Gjennom tilsynsrapporter knyttet til tjenestetilbud og rapporter om levealder og overdoser ser vi liten effekt av den økte kapasiteten - foreløpig. Like mange dør i overdoser, overdødeligheten er fortsatt på 15-20 år for pasientgruppa og tilsyn viser blant annet vilkårlig praksis og mangelfull styring av tjenestene.

TSB og kommuner går i hver sin retning?

Rammebetingelsene har utviklet seg radikalt for spesialisthelsetjenesten og kommunene i perioden. Spesialisthelsetjenesten er blir mer spesialisert hvilket innebærer mindre vekt på omsorg og mer vekt på kostnadseffektivitet og det evidensbaserte. De har sterke krav tett knyttet til økonomisk belønningssystemer. Dette er med på å presse tjenestene til kortere og mer intensive løp, på godt og vondt.

Det motsatte skjer lokalt, der en i mye større grad overlater til lokale aktører å beslutte hvordan tjenestene skal se ut. Den kommunale friheten er avgjørende - hvilket også bidrar til at pasienter kan får svært ulikt tjenestetilbud - selv innen samme fylke. Ulikhetene kan lett bli en motsetning til kravene om evidens i spesialisthelsetjenesten.

Refleksjonene om retning er inspirert av professor Helge Ramsdal, ved Høgskolen i Østfold, Avdeling for helse og velferd. Foto: Torhild Kielland

Fagrådet anbefaler den digitale konferansen om "Likeverdige tjenester" 3. november i regi av KoRus-Øst og Fylkesmannen i Oslo og Viken, der Ramsdal og flere andre innledere har en rekke viktige poeng knyttet til perioden vi er inne i. Lenke til påmelding vil komme på rusfeltet.no og rus-ost.no

Opptrapping gir forventninger om styrking, ikke endring

Mange er bekymret for tiden etter Opptrappingsplanen. Flere oppgaver krever god ledelse og mer treffsikre tilbud - og kanskje med færre ressurser? 

Men også etter Opptrappingsplanen blir kommunene oppfordret til å fortsette å bruke rammetilskuddene etter intensjonen og å fortsette å søke tilskudd hos Fylkesmannsembetene (som er uforandret i 2021).

I en kritisk gjennomgang av kommunale tilbud må ledere gjerne ta upopulære avgjørelser om å fjerne tiltak, slik at nye tilbud ikke alltid kommer i tillegg til de gamle, men i stedet for.

Men hva som påvirker en bedringsprosess kan også være uforutsigbart og tilfeldig: 

Vi mennesker blir påvirket gjennom en rekke mer eller mindre tilfeldige hendelser - som ny kjæreste, jobbtilbud, nye vennskap, nye interesser og nettverk. Dette kanskje i like stor eller enda større grad enn vi blir påvirket gjennom planlagte hendelser - som behandlingsløp, medisinering og tildeling av bolig.

Kommunene har likevel god tilgang til kunnskap og viktige rettesnorer, ofte gjennom sine ansatte, og gjennom hva som er anbefalt i retningslinjer og tilskuddsordninger.

Overoppfylt Opptrappingsplan?

Årets presentasjon av Statsbudsjettet for 2021 understreker flere steder at Regjeringen har overoppfylt Opptrappingsplanen (i det de inkluderte den boligsosiale innsatsen fra Husbanken overfor personer med rusproblemer). Dette har vi tidligere beskrevet som et mageplask for Opptrappingsplanen og langt på vei en kreativ bokføring.

I opptrappingsplanen var det lagt inn midler som skulle komme i tillegg til innsatsen som allerede er på området, altså før 2016. Fafo har problematisert i tidligere rapporter at de ikke har grunnlag for å vurdere hvorvidt den boligsosiale innsatsen tilfredsstiller premisset, og følgelig heller ikke om midlene i rammeoverføringen i 2020 er tilstrekkelig for å innfri målet om 2,4 milliarder. 

Her er innsatsområdene og hovedmålene for Opptrappingsplanen:

Opptrappingsplanen har tre innsatsområder:

• Tidlig innsats. Flere skal få hjelp før de utvikler rusproblemer.
• Behandling. Styrke kapasitet og kvalitet i behandlingstilbudet.
• Oppfølgingstjenester. Prioritere bolig, arbeid og aktivitet.

og fem hovedmål: 

1. Sikre reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet.
2. Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig
3. Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat.
4. Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse.
5. Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer.

Vi vil fortsette å sette lyskasteren på rusfeltet og vi vil fortsette å følge med på utviklingen både i kommunene og TSB.

Det er store forskjeller mellom virksomhetene og det handler kanskje til syvende og sist om nasjonale og lokale politiske prioriteringer, tydelig ledelse og om menneskene som jobber der - og den yrkesstoltheten de bærer.