Det er Kunnskapssenteret, nå en del av Folkehelseinstituttet, som for tredje gang har gjennomført undersøkelsen. I forhold til tidligere år viser resultatene en svak forbedring. Noe av det som forbedres er det pasientene allerede var fornøyd med, slik som måten en ble tatt i mot på og at de blir møtt med høflighet og respekt. Men brukerinnflytelse, tid til samtaler og kontinuitet hos behandlere scorer høyere enn tidligere

Det var flere områder med dårlig resultat, slik som utbytte av behandling i grupper, somatisk og psykisk hjelp, tilgang til lege og psykolog, aktivitetstilbudet, mulighet for privatliv, samarbeid med pårørende, forberedelse til tiden etter utskriving. Mange er også misfornøyde med oppfølgingen etter utskriving og tidligere hjelp fra kommunen. Totalt er det for mange som er misfornøyd med deler av behandlingen.

Slike undersøkelser som Folkehelseinstituttet gjennomfører regelmessig er en indikator på tilstanden på institusjonen den dagen undersøkelsen gjennomføres. Alle institusjonene som har gjennomført undersøkelsen, 103 i alt, får egne resultater hvis det er tilstrekkelig antall pasienter som har svart. Det er store variasjoner mellom de ulike institusjonene og de fleste er små enheter. Det er viktig at institusjonene bruker undersøkelsen aktivt i sitt forbedringsarbeid. Det er ikke slik at det skal være en mål å ha best score på alt men at institusjonene har et bevisst forhold til de enkelte punktene.

Mer enn hver femte pasient forteller at de mer enn en gang har blitt behandlet nedlatende eller krenkende av personale. Hva nedlatende og krenkende behandling er en subjektiv oppfatning, men antallet er for høyt. Samtidig melder over 80% at de ble tatt i mot på en tilfredsstillende måte og behandlet med høflighet og respekt. De fleste, 82%, oppgir å føle seg trygg på institusjonen

2 av 3 oppgir å ha nytte av behandlingen og over halvparten oppgir å ha innflytelse på behandlingen. Det er en signifikant forbedring fra 2014. 2 av 3 er ikke fornøyd med den hjelpen de får for sine fysiske og psykiske plager. Dette til tross for at veksten i årsverk innenfor TSB har kommet innenfor helsefaglige stillinger. Er det et så stort etterslep på helsehjelp eller brukes stillingene på en måte som ikke kommer pasientene direkte til gode?

Halvparten er ikke fornøyd med aktivitetstilbudet. Ved en dreining mot mer helse kan det ha gått utover aktivitetstilbudet selv om vi ser at flere og flere institusjoner ansetter idrettspedagoger, musikkterapeuter osv. Eller er det slik at pasientene har forventning om å aktiviseres i for stor grad?

7 av 10 pasienter svarer at de har vært innlagt tidligere. Det gir dem grunnlag til å si at oppfølgingen etter behandling ikke har vært god nok. Det er ikke tall på hvor mange som har fullført tidligere behandling og det kan også ha betydning for hvordan de oppfattet oppfølgingen etter utskriving tidligere.

Så samlet er det en positiv forbedring men fremdeles for mange områder som er for dårlig. Kanskje på tide å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse blant ansatte? Er det mulig å finne et samsvar på hvordan behandlingen oppfattes av pasienten og hvordan behandlingen utføres av behandlerne? Det er i samspillet mellom pasient og behandler god behandling gis.