Den mest sannsynlige regjering vil ha medlemmer fra Arbeiderpartiet (AP), Senterpartiet (SP) og Sosialistisk Venstreparti (SV). Denne uken startet de sonderinger. Det vil da bli en flertallsregjering som ikke trenger å forholde seg til Stortinget slik en mindretallsregjering må.

Frem til nå har usikkerheten dreid seg om hvorvidt SV blir med i den nye regjeringen. SP ønsker primært ikke å ha med SV. SV på sin side har sagt at medlemmene skal få avgjøre dette gjennom en uravstemming blant medlemmene, selv om ledelsen ser ut til å ønske regjeringsdeltakelse. Det gir en mulighet for at medlemmene kommer til en annen beslutning enn det ledelsen i SV gjør. Mange i SV husker at etter 8 år i rød-grønn regjering 2005 - 2013 kom de såvidt over sperregrensen ved valget i 2013.

Senterpartiet har tatt for gitt at SV vil støtte en mindretallsregjering utgått fra AP og SP. Det kan ikke SP ta for gitt og da blir alternativet en ren AP regjering.

Hvem blir ny helse- og omsorgsminister?
Mange er spent på hvem som blir ny helse- og omsorgsminister. Det er to navn som har pekt seg ut, Kjersti Toppe fra Senterpartiet og Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet. Begge sitter i Helse- og omsorgskomiteen i dagens Storting og er erfarne helsepolitikere.

I de fleste regjeringer dukker det opp noen overraskelser og en joker. Sist det skjedde var da Jonas Gahr Støre gikk fra jobben som utenriksminister og overtok som helseminister i 2012. Helse anses som et krevende fagdepartement og krever dermed erfarne politikere.

De politiske kommentatorene tviler på at Arbeiderpartiet vil gi fra seg Helsedepartementet. Det var Arbeiderpartiet som innførte helseforetaksmodellen. Sp og SV er kritiske til foretaksmodellen og vil egentlige legge ned de regionale helseforetakene.

Kunnskapsbasert ruspolitikk
Alle partiene vil ha en kunnskapsbasert ruspolitikk. Det skulle bare mangle kan vi legge til.

Det er uenighet om hva som er riktig kunnskap og hva som skal vektlegges. Det er ikke spesielt for ruspolitikken, slik er det på mange ulike samfunnsområder. De tre partiene vil alle, på litt ulikt vis, styrke tilbudet til rusavhengige.

Forebyggende arbeid
Det er enighet om at det forebyggende arbeidet knyttet til ungdom og unge voksne skal prioriteres. Innsatsfaktorene vurderes ulikt, hvor særlig SP og til dels AP, vil styrke politiets rolle. 

Det er sjelden politisk uenighet på området, men det skorter mer på prioriteringen. Pandemien har understreket betydning av å ha gode hjelpetilbud til barn og unge som får psykiske lidelser eller har voksne som ruser seg i nærheten. Vi kan forvente en satsning på tilbudet til barn og unge innenfor psykisk helse og BUP.

Taxfree-ordningen
I august i år inngikk Avinor nye avtaler med Travel Retail Norway (TRN) og Airport Retail Norway om taxfree-salg. En avtale som strekker seg frem til 2028. Slik sett er det lite en ny regjering kan gjøre i den kommende stortingsperioden. Men de partiene som vant valget hadde andre ønsker for taxfree-salget. 

SV ønsker å avvikle taxfree-salget. SP vil at Vinmopolet skal overta taxfree-salget. AP vil vurdere å la Vinmonopolet ta over driften av taxfree-ordningen når gjeldende avtale utløper.

En glemmer lett at taxfree-salget finansierer mye av Avinors virksomhet, blant annet knyttet til kortbanenettet i vest og nord. Hvis en ønsker å avvikle taxfree-ordningen helt, må en finansiere våre flyplasser via andre overføringer fra staten. Siden det er inngått nye avtaler blir neppe dette en stor sak innledningsvis i perioden, men det kan komme et vedtak om å la Vinmopolet overta taxfree-salget fra 2028.

Alkoholpolitikk
Vinmopolet står sterkt i Norge og alle partiene vil verne om Vinmonopolet. Dagens salg og skjenketider opprettholdes for alkoholservering. Slik sett kan vi forvente at dagens politikk videreføres og det er mer sannsynlig med innstramming enn nye lettelser.

Rusreform
Alle vil ha en rusreform, men ikke alle vil ha regjeringen Solberg sin rusreform. SV støttet regjeringen Solberg sin rusreform om å avkriminalisere bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk. Mange tilhengere av reformforslaget klamrer seg til at SV får dette gjennom i regjeringsforhandlingene. Vi anser det som usannsynlig.

AP og SP vil avkriminalisere bruk og besittelse for "tunge rusavhengige". Senest valgnatten signaliserte Ingvild Kjerkol at det vil de fortsatt arbeide for dette selv om mange mener det ikke er mulig. Det er grunn til å tro at en ny regjering vil be om en utredning av nettopp dette; er det mulig å gi en differensiert reaksjon? 

Fritt behandlingsvalg forsvinner?
Et av valgløftene til regjeringen Solberg har vært fritt behandlingsvalg. Fritt behandlingsvalg består av flere komponenter og det er særlig ordningen med Helfo-godkjente institusjoner som står for fall.

Det er i dag registrert 17 ulike institusjoner i TSB, fordelt på 11 i Helse Sør-Øst, 4 i Helse Vest og 2 i Helse Nord. De gir døgntilbud. De yter ca fire prosent av alle døgnoppholdene i TSB. Av de 17 har fire også avtale med et helseforetak. Ordningen har møtt stor motstand i helseforetakene. De tre partiene har gått til valg på å avskaffe ordningen fordi det er en privatisering. Flere av dem som gir tilbud er ideelle virksomheter og ikke kommersielle. 

I utgangspunktet er dette regulert i forskrift og kan politisk lett endres. Hva som er regulert i avtalene mellom den enkelte institusjon og Helfo er ikke vi kjent med og det vil naturlig nok ha betydning for når og hvordan. Til sist handler det om hvordan pasienter og ansatte skal ivaretas i en avvikling og om det er moralsk riktig å avvikle en ordning som gir pasientene valgmuligheter.

Rusenheter i fengsel
Partiene ønsker å styrke rustilbudet for innsatte. Her er det fremdeles et stort potensiale for forbedringer.

Kommuneøkonomi
Alle de tre partiene vil styrke kommuneøkonomien. Vi har ikke sett at de mener at styrkingen skal gå særlig til å styrke tjenestene til folk med rusproblemer. Men de nye helsefelleskapene som er opprettet har rus som et av sine satsningsområder. Arbeidet der må styrkes og det kan bety styrket kommunal rusinnsats. 

Hva kan vi trekke ut av dette?
Mange av oss vet at det er forskjell på valgkamp og praktisk politikk. Men for oss i Fagrådet er det åpenbart at rusdebatten har flyttet seg med syvmilssteg i løpet av de siste årene. Vi omtaler folk med rusavhengighet og folk som bruker rusmidler, på en mer normalisert måte. Menneskesynet har endret seg.

Regjeringen Solbergs forslag til rusreform har bidratt til at de andre partiene har måttet ta mer aktiv stilling til ruspolitikk og hjelpetilbud. Derfor mener vi det er grunn til å forvente mye av en ny regjering selv om de ikke vil gå inn for en generell avkriminalisering.

Så er det sikkert områder som ikke er omtalt i dette og med rette burde vært det. Men noen utvalg må en ta i en slik sak.

Vi i Fagrådet vi fortsatt kjempe for mangfoldige, tilgjengelige og helhetlige tjenester i et samlet rusfelt. Vi skal påse at den nye regjeringen og den nye helse- og omsorgsministeren har rusfeltet like høyt på prioriteringslisten som Bent Høie.