FNs narkotikakommisjon 2019
Helseminister Bent Høies hadde fredag dialogmøte med sivilt samfunn. Fagrådet var representert ved leder Jan Gunnar Skoftedalen og rådgiver Torhild Kielland.

Narkotikakommisjonens 62. sesjon er 14.-15. mars 2019, der nåværende handlingsplan skal erstattes med en ny. Norge ledet kommisjonen i 2017 ved ambassadør Bente Angell-Hansen.

Møtet var en del av helseministerens forberedelser til marsmøtet i FNs narkotikakommisjon. Målet er nye og bedre forpliktelser knyttet til menneskerettigheter, bedre helsetjenester og bedre ivaretagelse av kvinner og barn.

Problemet er at flere land ønsker seg tilbake til dokumentet fra 2009 der straff og påtale er vektlagt. Et «narkotikafritt samfunn» er et uttalt viktig mål for stormakter som Kina og Russland.

Legalisering og regulering skaper problemer
I denne diskusjonen skaper regulering og legalisering av cannabis i enkelte land problemer. Poenget er at FNs konvensjoner ikke inkluderer enighet om regulering/legalisering og dermed mener meningsmotstanderne at landene som gjennomfører dette bryter konvensjonene og undergraver de internasjonale målene.

Norge – på vei ut av narkotikakommisjonen
Helse- og omsorgsdepartementet koordinerer Norges internasjonale arbeid med narkotikaspørsmål og deltar i det styrende organet for FNs narkotikasamarbeid; FNs narkotikakommisjon (CND). 2019 er imidlertid det siste året som Norge deltar i narkotikakommisjonen i denne omgang. Kommisjonens medlemmer blir valgt for en fire års periode med mulighet for gjenvalg.

CND har til enhver tid 53 medlemmer med følgende fordeling: 

11 for Afrikanske land
11 for Asiatiske land
10 for Latin Amerikanske og land i Karibien
6 for Øst-Europa
14 for Vest-Europa
1 plass roterer mellom Asia og Latin Amerika og Karibien hvert fjerde år

Norge prioriterer i år å fremme en resolusjon om Hepatitt C «Promoting measures to prevent and treat viral hepatitis, to protect the health and well-being of people who use drugs». Målet med resolusjonen er å løfte Verdens Helseorganisasjons globale hepatitt-strategi.

Egypt er et av landene rammet av en sterk hepatitt-epidemi og Norge ser fram til samarbeid om bedre helsetjenester for pasientgruppa.

Frykter tilbakesteg fra UNGASS 2016
I april 2016 avholdt FNs generalforsamling en spesialsesjon ”United Nations General Assembly Special Session on Drugs”  (UNGASS). Sluttdokumentet samsvarer med retningen i norsk politikk. Høie mente i 2016 at dokumentet var godt, men at enda større innsats på skadereduksjon, forebygging og menneskerettigheter er nødvendig. Dokumentet møter nå imidlertid motstand fra flere land og Høie frykter et tilbakesteg under forhandlingene i mars.

Det foreligger et dokument som ministrene skal diskutere som er rundere i formuleringene enn dokumentet fra 2016. Det nye dokumentet inkluderer målsetningene fra UNGASS, men har også inkludert flere forhold knyttet til straff og påtale, sa Høie.

Høie gjennomgikk Norges posisjoner i ni resolusjoner som kort oppsummert foretrekker dokumentet fra UNGASS framfor eldre dokumenter.

Meninger fra det sivile samfunn i Norge
Det er tredje året på rad at Høie inviterer det sivile samfunn til å mene noe om Norges bidrag i FN. Engasjementet var sterkt på fredagens møte hvor mange tok til orde for at Norge bør gå foran i å gi folk med rusproblemer god og kunnskapsbasert helsehjelp.

Støtten til UNGASS-dokumentet var enstemmig slik vi oppfattet forsamlingen. Høie fikk også med seg noen konkrete utfordringer på at vi trenger mer effektforskning og utfordringer med de illegale markedene. Vi må også se nærmere på hvordan vi kan påvirke holdninger og fordommer og inngå kunnskapssamarbeid med andre land.

Bent Høie takket rekken av frammøtte for innspillene og for at alle bidrar til å dra utviklingen i samme retning.