I likhet med mange av politikerne deltok vi digitalt på høringen tirsdag formiddag. 

Under følger vårt muntlige høringsinnspill om representantforslagene, i sin helhet. Representantforslagene ligger som lenker. Nederst i saken er lenke til vårt skriftlige høringsnotat. 

Muntlig høring

Takk for anledningen til å delta.

Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon er glad for dere som helsepolitikere fortsatt viser sterk politisk interesse for rusfeltet og vilje til å peke på og utbedre svakheter.

Svakheter og forbedringsområder er det fremdeles altfor mange av på rusfeltet

Vi som deltar er, leder i Fagrådet, Jan Gunnar Skoftedalen, og styreleder Anders Dalsaune Jansen. Jansen er til daglig, leder i Tyrilistiftelsen.

Begge representantforslagene peker som nevnt på reelle svakheter, men det er viktig å poengtere at det er store variasjoner mellom regioner, sykehus og kommuner.

Pasientgruppen er heller ikke homogen og omfanget av hva slags oppfølging den enkelte har behov for etter endt behandling er varierende.

Fagrådet mener at når anbefalinger og lovbestemmelser ikke følges, må myndigheter heller adressere dette framfor å skape nye systemer med nye ansvarlige. Statens helsetilsyn har både nasjonale og lokale rapporter som viser systemsvikt, men som i for liten grad gir læring.

Utfordringene oppstår når rammeverket ikke er implementert eller rett og slett ikke etterleves.

Tydelige føringer for forpliktelse i samarbeidet mellom de ulike aktørene/ forvaltningsnivåene er mangelvare flere steder. 

ROP-pasienter er mest sannsynlig den gruppen blant rusavhengige som strever mest og som hjelpetilbudene er for dårlig til å nå. 

FAFO skriver i sin evaluering av Opptrappingsplanen om de med flest problemer:
«Det er fortsatt ikke mulig å registrere noen bedring i brukernes samlede levekårssituasjon. Halvparten vurderes å ha en utilfredsstillende situasjon, med omfattende og – for en mindre gruppe – svært omfattende levekårsproblemer.»

Vi er glade for at denne gruppen nå løftes frem og støtter alle de forslag som fremmes i 130 S.

Det er også her mye kunnskap i den enkelte kommune særlig gjennom Brukerplankartleggingen som om lag 260 kommuner/bydeler har gjennomført. Vi kjenner til gode boligløsninger i flere kommuner, men de koster penger. 
Det finnes ulike typer samhandlingsteam mellom kommuneog sykehus som fungerer, hvor FACT er det mest brukte i dag.

Forslagene i 49 S omfatter flere områder og vi har kommentert dem i vårt skriftlige innspill. 

Noen korte kommentarer på oppfølging etter endt behandling (ettervern). Vi mener bedre økonomiske rammer/mandat til å følge pasienten ut av institusjon kan være fornuftig, men det må skje i samarbeid med kommunene. 

Forpliktende og konkrete samarbeidsavtaler med definert ansvar i en tidsperiode vil være hensiktsmessig. Samarbeidsavtalen bør ikke inneholde betaling for tjenester mellom partene. Vi er skeptiske til at hovedansvaret for perioden etter endt døgnbehandling skal ligge hos institusjonene når dette i dag ligger lovfestet til kommunene.

Som nevnt tidligere er boliger en stor utfordring mange steder. Men også her er det viktig å peke på at de fleste som mottar hjelp bor i eid eller leid bolig som er egnet. For dem som ikke har en egnet bolig bør det gjøres et krafttak og en opptrappingsplan gjennom Husbanken er et fornuftig satsningsområde. Eksemplene og kunnskapen ligger allerede i Veiviseren hos Husbanken.

Fagrådet har støttet forslagene i Rusreformutvalget fra Straff til hjelp. Det å ha en gjennomgang av behandlingstilbudet og sikre at det er tilstrekkelig kapasitet og kvalitet vil vi gjerne bidra til. Vi forstår at det må være noe slikt Arbeiderpartiet legger i behandlingsreform.

Så kan jeg avslutningsvis si at vi nå klokka 12 har et webinar som omfatter mange av disse problemstillingene som drøftes i deres høring. Vi spør; Hvordan står det til i kommunene, egentlig?

Klikk her for å lese det skriftlige høringsinnspillet (PDF, 171KB)