Bakgrunnen er en bekymring, fra et samlet nettverk av bruker- og pårørendeorganisasjoner på rusfeltet, for uhensiktsmessig variasjon i hvordan pasientenes behov blir vurdert i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Grundig gjennomgang av offentlige tall fra Helsedirektoratet
Organisasjonene har gjennom grundig gjennomgang av offentlige tall oppdaget stor geografisk og regional variasjon i vurdering og tildeling av behandlingsnivå (poliklinisk- og døgnbehandling) for nyhenviste til TSB.

Det kan virke som T, som i TSB skal indikere Tverrfaglighet, like gjerne kunne vært et utrykk for den Tilfeldigheten brukerne møtes av. Variasjonen henger ofte sammen med fagpersoners fortolkning av oppdragsdokumenter, veiledere, retningslinjer, forskrifter og lovverk.
Bruker- og pårørendeorganisasjonene på rusfeltet

Helseforetakene har svarfrist 1. oktober 2018
HOD skriver i brevet til de regionale helseforetakene at de ber om tilbakemelding på alle de tre bekymringspunktene som bruker- og pårørendeorganisasjonene tegnet opp i sitt åpne brev til helseminister Bent Høie, innen 1. oktober.

Organisasjonene stilte i brevet spørsmål ved om helsetjenestene til rusavhengige er basert på brukeres eller systemets behov.

Tall og statistikk publisert på helsedirektoratets side viser at variasjonen i spesialistenes vurderinger av behov er stor. Variasjonen er stor både nasjonalt og regionalt mellom helseforetakene.

Organisasjonene skriver at med deres kjennskap til brukergruppen fremstår det uforståelig at eksempelvis 23 ganger flere pasienter i én region sammenlignet med en annen region, har behov for direkte døgnbehandling.

I brevet skriver organisasjonene at "de er tilhengere av polikliniske løsninger, der det fremstår som det beste valget for brukerne, pårørende og systemet". De er imidlertid veldig skeptiske til bruk av dette når pasient og pårørende ønsker døgnbehandling.

Organisasjonene er bekymret for:

1. Det fleste som har hatt en avhengighetsproblematikk sier at: ventetiden fra man søker behandling, frem til man innvilges den behandlingen man ønsker, ofte medfører forhøyet rusbruk (med økt fare for overdoser, relasjonsbrudd og funksjonsfall).
2. Siden man ikke føler seg forstått på sitt behov, vil dette igjen for noen bety økt rusbruk for å kvalifisere seg (med fare for overdoser, relasjonsbrudd og funksjonsfall).
3. Det kan nevnes at mange rusavhengige bor sammen med sine pårørende, en del har omsorgsansvar for barn. Uavhengig om man bor sammen med den rusavhengige er belastningen beskrevet i punkt 1 og 2 helseskadelig for involverte, også pårørende. Ofte er det derfor en hel familie som ikke får oppfylt behovet for helsehjelp.

HOD inviterte organisasjonene til et møte 19. april for å diskutere innholdet i det åpne brevet til helseministeren. I møtet deltok (fra venstre) Erik Torjussen (A-larm), Kari Sundby (LMS), Arild Knutsen (FHN), Vidar Hårvik (Marborg), Anne-Grethe Erlandsen (HOD), Ronny Bjørnestad (proLAR Nett), Christian Sohlberg (HOD), Torhild Kielland (Fagrådet-Rusfeltets hovedorganisasjon) og Tore Sørensen (HOD).

Vi har gjennom en årrekke sett at tjenestene håndterer våre behov ulikt, og vi mener det må mer handling, styring og kontroll fra sentralt hold for å endre dette.
Bruker- og pårørendeorganisasjonene på rusfeltet

Brukers stemme og ønske skal vektlegges i vurderingen
Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet sier at brukers stemme og ønske skal vektlegges i vurderingen av behandlingsnivå. Organisasjonene etterspør hvordan og om dette blir etterfulgt. De er ofte i kontakt med brukere/pasienter uten fast bolig som ønsker døgnbehandling og blir gitt rett til poliklinisk behandling.

Å tro at pasienter uten fast bolig er gode på å følge opp polikliniske avtaler er i beste fall naivt, i verste fall et overgrep og en krenkelse. Vi snakker her om en brukergruppe med store somatiske helseutfordringer og høy dødelighet.
Bruker- og pårørendeorganisasjonene på rusfeltet

Det er svært gledelig at departementet følger opp organisasjonenes bekymring.