Fysisk helse ser fortsatt ut til å være for lavt prioritert i behandlingen av rus- og psykisk helse problemer.

Hvorfor aksepterer vi år etter år – at ROP-brukere lever kortere enn andre?
Personer med samtidig rus og psykisk lidelse (ROP) lever i snitt 20-35 år kortere enn resten av befolkningen. Statistikken er velkjent og stabil: Gapet i levealder har vært det samme i lang tid. Hvorfor aksepterer vi år etter år – at ROP-brukere lever kortere enn andre?

Den gode hjertebanken - et prosjekt for å kartlegge kunnskap
Rådet for psykisk helse søkte sammen med Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon i 2016 om midler til å kartlegge erfaringer, forskning og samle annen kunnskap knyttet til bruk av fysisk trening og aktivitet i behandling.

Rusfeltet har lang tradisjon for å bruke fysisk aktivitet systematisk i sine behandlingstilbud, men mangler mye på prioritering og dokumentasjon av effekt.

Behandlingtilbudene for psykiske lidelser har kortere og mangelfull erfaring, men har de siste årene opparbeidet svært gode enkeltenheter hvor treningsterapi er en viktig del av behandlingen.

Fysisk aktivitet er anbefalt i nasjonale faglige retningslinjer
Prosjektet har nå besøkt flere av Fagrådene for psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i de regionale helseforetakene i Norge, for å presentere kunnskapen som prosjektet har kartlagt. Planen er å besøke alle regionene innen mars 2018.

Målet for prosjektet er å bidra til implementering av anbefalingene om fysisk aktivitet i retningslinjer for rusbehandling og retningslinjer for psykosebehandling.

Prosjektet har i tillegg presentert seg på Norges Idrettshøgskole og vil delta med stand på ROP-dagen 10. januar 2018 der nettopp overskriften er "Hvordan sikre bedre fysisk helse hos ROP-brukere?". ROP-dagen arrangeres av Nasjonal kompetansetjeneste for ROP lidelser.

I tillegg vil prosjektet publisere en nettbasert brosjyre om "fysisk aktivitet som et tilbud i behandlingen". Publiseringsdato er ikke klar og ny informasjon om dette vil komme.

- Mange mister kontakten med egen kropp når de ruser seg over tid
Vi er kapteiner alle sammen, som trenger hjelperyttere og heiagjeng for å yte vårt beste. Fysisk trening kan gi mestring som folk kan ta med over på andre arenaer. Dette sa Thomas Dahl Orø (bildet), treningsterapeut i Stiftelsen Bergensklinikkene, på Rusfeltets fagkonferanse i høst. -Mange mister kontakten med egen kropp når de ruser seg over tid, sa han og viste til hvor viktig det er å bruke tid på å "gjenopprette kontakten". - For å blant annet oppleve mestring, få kunnskap om hvordan en kan regulere følelser, få økt selvtillit og hjelp til å flytte fokus vekk fra negative tanker. Han mente også at trening gir åpning for å bearbeide eventuelle fysiske traumer og dermed få en bedre psykisk helse.

-Trening som terapi og en aktiv fritid er for mange pasienter en viktig del av recoveryprosessen de har startet på.
Thomas Dahl Orø

Ved St. Olavs Hospital består rusbehandlingen nå også av fysisk trening
Ved St. Olavs Hospital i Trondheim er det et mål å redusere risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer hos ruspasienter i døgnbehandling. I Grete Flemmens doktorgradsavhandling,
"Effekten av fysisk trening som medisin for personer med rusavhengighet i behandling" går det
frem at pasienter med rusavhengighet har nedsatt utholdenhetskapasitet og dermed høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer samt andre livsstilssykdommer sammenlignet med den friske befolkningen. Generelt sett kan den fysiske helsen hos ruspasienter sammenlignes med det som
typisk observeres hos personer som er 15–20 år eldre.

Fordi forskningen på effektene av fysisk trening er så entydig, har ledelsen ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital besluttet at ny kunnskap skal implementeres i behandlingen. Endringer og omprioriteringer er blitt gjort for å kunne gi pasienter et tilbud på lik linje med annen behandling, og i dag er fysisk trening en fast del av behandlingsprogrammet ved klinikken.

Thomas Dahl Orø og Grethe Flemmen er begge med i referansegruppen til samarbeidsprosjektet mellom Rådet for psykisk helse og Fagrådet. For mer informasjon om prosjektet klikk her...