Det er et omfattende materiale som ligger til grunn for rapporten. Hele 22 404 personer med rusproblemer fra 257 kommuner inngår i kartleggingen. Det er gjort tilsvarende kartlegging for personer med kun psykiske lidelser (36 386 personer). Den siste gruppen omtales i liten grad i denne saken.

Drøye 2200 mennesker har en livssituasjon med omfattende helse og sosiale problemer og særdeles dårlige levekår.  Noen flere har gode levekår, mens de aller fleste har en rekke utfordringer. BrukerPlan kartlegger mottakernes daglige fungering ut fra åtte ulike levekårsindikatorer; boligsituasjon, meningsfull aktivitet, økonomi, fysisk helse, psykisk helse, rusmiddelbruk, sosial fungering og sosialt nettverk. 

Andel med blålys levekårsindeks har økt fra ni prosent i 2018 til ti prosent i 2019.

Mange barn 
En av fem (19 prosent) av de kartlagte med rusproblemer har barn. Det utgjør drøyt 4200 personer. Nesten 9000 personer med psykiske helseproblemer uten rusproblemer, har barn. Rapporten skriver:  "Det hviler et stort ansvar på hjelpearrapparatet for å ivareta interessen til disse barna".  Blant de som mottar hjelp for sitt rusproblem har 1 av 4 omsorg for barn. En del har også kontakt med eller lever med andres barn. Totalt er det 4 769 barn som har omsorg eller samvær med en forelder med rød eller blålys levekårsindeks.

BrukerPlan
Er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget av hjelpebehovet hos tjenestemottakere med rusproblemer og/eller med psykiske helseproblemer. Kartleggingen viser mottakerens livssituasjon og funksjonsnivå, hvilke tjenester vedkommende mottar og kan brukes til prioritering av mottakere og hvilke tiltak som skal settes inn.

Brukerne er kategorisert i tre hovedgrupper:
- Rusproblemer uten psykiske lidelser - 4053 personer
- Rusproblemer med mindre alvorlige psykiske lidelser - 13 089 personer
- Rusproblemer med alvorlige psykiske lidelser - 5262 personer

Oversiktstall:
70 prosent er menn 

30 prosent er kvinner
Gjennomsnittsalder er 43 år
90 prosent har Norge som sitt fødeland
71 prosent bor alene
Circa 1000 personer er i familier med hjemmeboende barn

Bosituasjon, meningsfull aktivitet og økonomi
Andel bostedsløse fortsetter å gå ned. I 2019 var det kartlagt 2 035 bostedsløse hvorav de fleste har rusproblemer. Men det er en større gruppe på omtrent 10 000 mottakere med en ikke permanent og/eller ikke tilfredsstillende bosituasjon. 7 prosent av mottakerne har en svært dårlig bosituasjon. For personer med alvorlige rusproblemer og alvorlig psykisk lidelse har 15 prosent svært dårlig bosituasjon. 

28 prosent av mottakerne har i liten grad eller ingen form for meningsfull aktivtet. Også her kommer de med alvorlige rusproblemer og alvorlig psykisk lidelse betydelig dårligere ut. Hele seks av ti (59 prosent) mangler meningsfull aktivitet!

17 prosent har stor uorden i sin økonomi, for dem med størst problemer er tallet 35 prosent. Det er 7 prosent som er i ordinært arbeid, mens ni av ti (87 prosent) har ytelser fra NAV. Rapporten skiller ikke mellom varige ytelser slik som uføretrygd og kortvarige ytelser som sosialhjelp.

Fysisk helse og psykisk helse
En av ti (10 prosent) har omfattende fysiske helseplager som gir alvorlige konsekvenser for daglig fungering, mens nær  halvparten (46 prosent) beskriver ingen fysiske helseplager. På psykisk helseområdet har det vært en liten forverring. En av fem (22 prosent) rapporterer ingen psykiske helseproblemer, mens en litt lavere andel (18 prosent) har alvorlig psykiske helseproblemer. Det er særlig de med størst problemer, 70 prosent, som har mest alvorlige psykiske helseproblemer. Circa 7 prosent av de som mottar hjelp vurderes å stå i fare for å begå selvmord.

Rusbruk
Nær 4000 personer (17 prosent) har et svært omfattende bruk av rusmidler slik at det får alvorlig konsekvenser for daglig fungering. Blant gruppen med både alvorlig rusbruk og psykiske lidelser er tallet 65 prosent. Det er alkohol og cannabis som er de mest brukte rusmidlene, hvor alkohol også er det rusmiddelet hvor flest har et svært omfattende bruk.

Sosial fungering og nettverk
Det er stor variasjon mellom gruppene hvor de med mest alvorlig problemer har dårligst fungering (39 prosent). Samlet har 12 prosent lav fungering. Det samme kan vi se knyttet til sosialt nettverk. Personer som "bare" har rusproblemer har nettverk, mens blant dem med flere lidelser og dårlig fungering har 13 prosent lite eller ingen nettverk.

Oppsummering
For personer med rusproblemer har den psykiske helsen blitt noe dårligere. Flere enn tidligere har særdeles dårlige levekår. Antall bostedsløse går ned, men mange har en ikke tilfredsstillende bosituasjon. For mange scorer dårlig på meningsfull aktivitet og en stor andel bor med eller har samvær med personer som er i en alvorlig levekårssituasjon.