Pandemien har medført redusert livskvalitet for de fleste. I starten gikk det bra for veldig mange, men det er indikasjoner for at flere nå merker slitasje av langvarige smitteverntiltak og begrenset tilgang til meningsfylte opplevelser. Et mindretall, og da særlig i grupper som var utsatt fra før, har opplevd betydelige økte psykiske helseplager. Barn og unge i sårbare omsorgssituasjoner har vært særlig utsatt. Det er også en økning i bruk av alkohol blant de som hadde høyest forbruk fra før.
Sitat fra rapporten

Kjøs beskrev en glidende overgang fra dårlig livskvalitet til psykisk uhelse og understreket av flertallet har klart å tilpasse seg situasjonen. Etter såpass lang tid er det imidlertid flere tegn på utmattelse og en økning i henvendelser med mer alvorlig innhold. - Vi trenger nå et ivaretagende fellesskap på flere nivåer, sa Kjøs.

Rapport i ekspressfart

Rapporten har på rekordkort tid samlet erfaringer til rapporten, sa statsministeren i sin innledning. Ekspertgruppa startet sitt arbeid 9. mars 2021.

Sammen med erfaringer fra andre land, forskning og muntlige og skriftlige innspill fra tjenestene, pårørende, brukere og pasienter, dannet grunnlaget for rapporten som 30. april ble presentert for statsminister Erna Solberg.

Smitteverntiltakene har sin pris. Flere opplever ensomhet og vanskelige situasjoner hjemme. Flere enn før pandemien trenger nå ekstra støtte. Vi har stått i krisen sammen og vi skal komme oss ut av krisen sammen. Vårt mål er at ingen skal stå igjen alene med sine utfordringer forårsaket av pandemien. Vi trenger all kreativitet på hva som er de riktige og viktigste tiltakene. Det håper jeg at rapporten kan gi svar på. 
Statsminister Erna Solberg

 

Situasjonen i rusmiljøene under pandemien

Rapporten understreker at det har vært knyttet sterk bekymring til folk med rusproblemer gjennom hele pandemien. Folkehelseinsituttet identifiserte gruppen tidlig som sårbar og ba tjenestene prioritere å opprettholde gode tilbud.

Selv om forskning kan tyde på at korona har vært lite utbredt i rusmiljøene, er det et prioritert område å overvåke.
Sitat fra rapporten side 34

Rapporten viser hvordan krisen påvirker rusmiljøene med bakgrunn i regelmessige kartlegginger utført av Kompetansesenter rus Oslo (KoRus Oslo). I disse kartleggingene fremstår det som relativt lite koronasmitte i rusmiljøene, og at utbruddene oppleves å være under kontroll. Smittesporing har vært krevende noen steder og fungert godt andre steder.

Men samtidig har respondenter over hele landet meldt om økt isolasjon, ensomhet og noe aggresjon, forteller ekspertgruppa i rapporten. Og framhever at KoRus Oslo, i sin siste kartlegging, melder om tiltakstretthet når det gjelder overholdelse av smittevernstiltak.

Rapporten beskriver videre en tverrsnittstudie gjennomført i mai og juni 2020 der 226 brukere av illegale rusmidler ble intervjuet. Nær fire av ti (35,4 prosent) rapporterte om redusert tilgang til rusmidler, da særlig beroligende rusmidler/ legemidler. Hele seks av ti (61,5 prosent) rapporterte om økning i pris på rusmidler, særlig prisøkning på cannabis (Welle-Strand, et al., 2020).

KoRus Oslo bekrefter funnene ut fra tilbakemeldinger de har fått fra bruker- og pårørendeorganisasjoner om endret tilgang som igjen gir endringer i rusatferd, forteller rapporten. De peker på at endringer i tilgangen til rusmidler og konsentrasjon kan påvirke risiko for overdoser.

Gir grunnlag for nye tiltak

Ekspertgruppens vurderinger og forslag skal inngå som en del av regjeringens beslutningsgrunnlag for nye tiltak, både ved beslutninger om smitteverntiltak og tiltak for å ivareta befolkningens livskvalitet, psykiske helse og forebygging av rusmiddelbruk.

Nå er utfordringen å ta vare på de som har hatt det aller vanskeligst, sa Kjøs. Framfor å utvikle og bygge ut nye tjenester vil det være behov for å prioritere en videre styrking av det eksisterende tjenesteapparatet, sa han. Dette vil gjelde innenfor både helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester. Tjenesteapparatet må være rustet til å møte økt pågang og forventede ettervirkninger av pandemien.

Rapporten foreslår i alt 31 tiltak som særlig berører forholdet mellom det offentlige tjenesteapparatet og de frivillige og private tjenestene. Tiltakene er innrettet mot individer og grupper, nærmiljø, tjenestetilbud og den psykiske folkehelsa. En vellykket gjennomføring av tiltakene forutsetter økonomiske og organisatoriske ressurser som er nærmere spesifisert for hvert enkelt tiltak.

Ekspertgruppen har bestått av 12 medlemmer, med fag-, forsknings-, og erfaringskompetanse innenfor psykisk helse, rus og sosialfag. Leder for ekspertgruppen har vært psykolog Peder Kjøs.

Her kan du lese ekspertgruppas rapport

Anbefaler å styrke en rekke tiltak og tilbud

Rapporten anbefaler tiltak både på kort-, mellomlang og lang sikt. Fra et utvalg av anbefalingene finner vi:

  • Styrke de kommunale psykososiale kriseteamenes aktive rolle
  • Styrke fritidstilbud for barn og unge
  • Spesialisthelsetjenesten melder om et stort trykk på få senger. Det er særlig pågangen av barn og unge med spiseforstyrrelser og psykoser som oppleves mye større enn før pandemien
  • Gjennomføre tiltakene i regjeringens handlingsplan mot selvmord

  • Styrke nettverket av kommunens utekontakter.

  • Tydeliggjøre og videreutvikle halvannenlinjenivået (som FACT-team, inntaksteam, helsefelleskap)