Den som representerer det politiske Norge i New York er Helse- og omsorgsminister Bent Høie. Stig Erik Sørheim, internasjonal leder i Actis, er pekt ut for å representere det sivile samfunn av Helsedepartementet. Dag Endal, programkoordinator i bistandsorganisasjonen FORUT (en medlemsorganisasjon i Actis) har søkt og blitt valgt ut av presidentkontoret til FNs generalforsamling og Civil Society Task Force on Drugs til å holde innlegg.

Sturla Haugsgjerd (Foreningen for human narkotikapolitikk -FHN) og Kenneth Arctander (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon RIO, medlem i Actis) er også tilstede på UNGASS, men er ikke en del av den offisielle delegasjonen.  Haugsgjerd ble så sent som 15. april spesielt invitert av Civil Society Task Force on Drugs til å delta. Arctander søkte om å holde innlegg på Civil Society forum og fikk derfor delta via den ordningen som gjelder for interesseorganisasjoner.

Den internasjonale kontrollen med narkotika reguleres gjennom tre FN-konvensjoner som Norge har ratifisert og er folkerettslig bundet av. Toppmøtet eller generalforsamlingen for FNs spesialsesjon om narkotika (UN General Assembly Special Session (UNGASS) er fremskyndet med to år, etter oppfordring fra myndighetene i Colombia, Guatemala og Mexico som i sin felleserklæring til FN sier «Så lenge strømmen av inntekter fra narkotika og våpen til kriminelle organisasjoner ikke stoppes vil de fortsette å true våre samfunn og myndigheter».

Fagrådets har deltatt i flere forberedende møter til UNGASS 2016 og kom med innspill da helse- og omsorgsminister Bent Høie inviterte til dialogmøte 1. mars 2016. Fagrådets hovedstandpunkt er at toppmøtet må ta hensyn til utfordringene som land i Sør-Amerika og Vest-Afrika har. Narkotikahandel ødelegger byer og samfunn og tusenvis av mennesker blir drept i kamper mellom bander og karteller. Narkotikapolitikk er først og fremst et helse og sosialproblem, ikke justisproblem. Fagrådet mener at FN må se på muligheten for å avkriminalisere personlig bruk uten at Fagrådet støtter legalisering. Andre reaksjoner enn fengsel og bøter må benyttes. Det er lite som tyder på at straff og bøter bidrar til lavere bruk. Bredden i tiltak for personer med rusproblemer må være stor og Norge bør arbeide for at skadereduksjon kommer inn i dokumentet og blir et satsingsområde. Skadereduksjon kan være starten på en vei hvor den rusavhengige kommer til det målet en selv setter seg.

Fagrådet mener videre at det er viktig at brukerstemmer får plass selv om offentlige myndigheter ikke er enig i synspunktene. Det er derfor svært gledelig at Sturla Haugsgjerd i siste øyeblikk ble invitert til å delta på toppmøtet. Haugsgjerd går hardt ut mot sluttdokumentet slik det nå foreligger og skriver blant annet i Dagbladet denne uken:

Men sluttdokumentet, det minste felles multiplum som statene har blitt enige om, stadfester de gamle narkotikakonvensjonene som er basert på et generelt forbud mot rusmidler. Man åpner i liten grad for noe nytt og nøkkelbegrepet «harm reduction» har til manges store skuffelse elegant blitt utelatt, mye takket være bremseklossen Russland.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie berørte også denne problematikken i sine innlegg 19. april i "Side-event on The Nexus of Human Rights and Drug Control Policies" og "Round table 1: Demand reduction and related measures, including prevention and treatment". Høie kritiserte blant annet at menneskerettigheter ikke kommer godt nok frem i sluttdokumentet. Han understreket at Norge tar avstand fra dødsstraff og at skadereduksjon har en viktig funksjon og burde vært inkludert i sluttdokumentet. Om menneskerettigheter og skadereduksjon sa Høie blant annet:

To reach a sufficient balancing of health and control, we need a broader recognition that the perspective of public health and human rights is essential to limiting the problematic use of and demand for drugs. Harm reducing measures are still insufficiently recognized as essential to handling the problems caused by narcotic drugs. Within a balanced approach, harm reduction has an important role in limiting the harm from using illegal drugs. It is a tool to help drug users achieve abstinence. It should as well prevent the spread of diseases – which can also affect the non-drug using population. Harm reduction is a set of tools and an approach, but not sufficient in itself. Helping drug users from harmful substance use requires access to drug treatment, rehabilitation and support.

Fagrådet vil følge opp diskusjonen rundt straff, sanksjoner og avkriminalisering på ruspolitisk seminar 20. mai.