Det er Sverige som arrangerer side-eventet sammen med de andre nordiske landene, UNODC og WHO. Tittelen på eventet er: Five years of UNGASS implementation - promoting public health and wellbeing. 

Tilbakegang i flere land

Sitasjonen i Europa er krevende når det kommer til behandlingen av folk med rusproblemer. Vi kan kritisere norsk ruspolitikk for mye, men sammenlignet med andre land er vi langt framme på temaer som skadereduksjon, forebygging og menneskerettigheter.

De siste årene ser vi, mistrøstig nok, heller en tilbakegang enn framskritt i land som Kina, Russland, Filippinene og Polen. Moral, politisk ideologi og religiøse undertoner ser ut til å påvirke i større grad enn menneskerettigheter og forskningsbasert kunnskap. 

Allerede i 2019 fryktet helseminister Bent Høie tilbakesteg for sluttdokumentet til UNGASS 2016

I april 2016 avholdt FNs generalforsamling en spesialsesjon ”United Nations General Assembly Special Session on Drugs”  (UNGASS). Sluttdokumentet samsvarte med retningen i norsk politikk. Høie mente i 2016 at dokumentet var godt, men at enda større innsats på skadereduksjon, forebygging og menneskerettigheter var nødvendig. Dokumentet møtte i 2019 imidlertid motstand fra flere land og Høie fryktet et tilbakesteg under forhandlingene i mars 2020.

I 2020 var særlig to saker diskutert

I 2020 var legalisering av cannabis, slik Canada hadde gjort, en stor sak. Der var sterk motstand fra flere land, særlig fra Russland. Norge gjorde det også klart at legalisering er uaktuelt i Norge.

Forslaget fra Verden helseorganisasjon (WHO) om å endre klassifiseringen av cannabis var en annen større sak som bel debattert. Norge la seg nær EUs standpunkt om å støtte dette. FNs narkotikakommisjon CND bestemte 2. desember 2020 å fjerne cannabis fra listen over de farligste narkotiske stoffene - til listen over svært avhengighetsskapende stoffer som kan føre til misbruk.

2021 - Står vi på stedet hvil?

I 2021 er det fremdeles land som henretter personer for narkotikaforbrytelser. Norge må fortsatt fokusere på menneskerettigheter, nødvendig og likeverdig helsehjelp, rett til medisiner og fokus på spesielle sårbare grupper. 

Fagrådet vil vektlegge betydningen av en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at medlemslandene i CND bør se nærmere på de faglige anbefalingene som WHO kommer med, hvilke er tett sammenvevd med FNs bærekraftsmål. 

Et eksempel er FNs bærekraftmål nummer 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, med underpunkt 3.5: Styrke forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, blant annet misbruk av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol. Dette målet henger tett sammen med WHO sin oppfordring til nasjonene om å sikre tilgang til helsehjelp for rusavhengige, inkludert kunnskapsbasert rusbehandling.

Vi må også nevne bærekraftsmål nummer 10 om å redusere ulikhet i og mellom land. To delmål her er 10.2): Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status og 10.3): Sikre like muligheter og redusere forskjeller i levekår, blant annet ved å avskaffe diskriminerende lover, politikk og praksis og ved å fremme lovgivning, politikk og tiltak som er egnet til å nå dette målet.

En tydelig global strategi fra WHO handler om hepatitter. WHO oppfordrer alle medlemsland til å lage mål om å redusere nye tilfeller av hepatittinfeksjoner med 90 prosent og dødsfall med 65 prosent mellom 2016 og 2030. Norge fikk i 2018 en ny revidert nasjonal strategi mot hepatitter i tråd med disse målene.

Tidligere i år publiserte WHO Regional Office of Europe blant annet flere YouTube-videoer som belyser hvordan deltagelse innen ulike kunstformer skaper muligheter for folk i behandling. Norge bidrar til en av filmene der bruk av musikkterapi i rusbehandling er et eksempel på evidensbasert praksis. 

Hva er menneskerettigheter? Tanken om at det finnes universelle rettigheter som gjelder for alle mennesker, går tilbake til antikken. Etter andre verdenskrig ble rettighetene formulert i internasjonale avtaler som de fleste land i verden er enige om å følge. I 1948 vedtok FN Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Den består av 30 artikler som definerer hva som menes med menneskerettigheter, og blir sett på som det viktigste grunndokumentet for menneskerettigheter. Senere har FN vedtatt ni konvensjoner som utdyper det som står i verdenserklæringen.