“Hvorvidt takten i opptrappingen er tilstrekkelig for å nå regjeringens mål om å øke de samlede bevilgningene til rusfeltet med 2,4 milliarder kroner i perioden 2016–2020, er usikkert”, skriver Fafo. For å nå målene er det behov for bevilgninger tilsvarende om lag 600–700 millioner kroner i 2020!

Flere årsverk og økt kompetanse i kommunene
Rapporten beskriver at økningen i ressurser til rusfeltet har ført til flere årsverk i tjenestene i kommunene. Det rapporteres om en betydelig økning i antall ansatte i kommunalt rus- og psykisk helsearbeid. Fra 2016–2018 har det vært en økning som tilsvarer om lag 2000 årsverk i perioden. Økningen i antall årsverk skjer parallelt med en styrking av kompetansen. Kommunene ansetter flere med lang og spesialisert utdanning.

Statusrapport nummer to
Dette er andre statusrapport fra evalueringen av Opptrappingsplanen for rusfeltet. Fafo presenterer årlige statusrapporter i planperioden, og en endelig resultatevaluering i 2021.

Den første statusrapporten (Hansen mfl. 2018) var en nullpunktanalyse der Fafo presenterte indikatorer/pekere for å kunne vurdere måloppnåelsen for opptrappingsplanen. Denne andre statusrapporten gir første måling to år etter at opptrappingsplanen ble iverksatt. Rapporten er et resultat av to erfaringssamlinger og én casestudie i seks kommuner.

To overordnede problemstillinger for evalueringsoppdraget:
1. Har Opptrappingsplanen for rusfeltet ført til at personer som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblemer, og deres pårørende, har fått et bedre tilbud?
2. Er organisering av arbeidet og oppfølgingen av opptrappingsplanen med iverksatte tiltak hensiktsmessig for å nå opptrappingsplanens mål?

To erfaringssamlinger og én casestudie
Grunnlaget for rapporten er to erfaringsamlinger; i Rogaland og Østfold, pluss casestudier i seks kommuner: Sandnes, Fjell, Kristiansund, Østre Toten, Vadsø og bydel Gamle Oslo i Oslo kommune.

Noen av kommunene har et bredt spekter av ulike tilbud og tjenester, andre har vesentlig færre og erfarer at de mangler tjenester til enkelte grupper. Enkelte kommuner har hatt FACT-team over tid og flere ambulante team i oppfølgingen av målgruppen, andre kommuner har ikke det. Noen har kommet langt i implementering av recovery-tenkning, andre er i starten av å utvikle denne typen perspektiver i tjenestene. Noen har aktive brukerorganisasjoner og sterk brukerinvolvering på systemnivå, andre ikke.

Det er utarbeidet fem hovedmål for Opptrappingsplanen:
1. Sikre reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet.
2. Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem, skal fanges opp og hjelpes tidlig.
3. Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat.
4. Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse.
5. Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer.

Fafo peker på noen områder med behov for økt oppmerksomhet
Målepunktene i rapporten er presentert i syv ulike tabeller, én med indikatorer for overordnet innsats, én for samfunnseffekter og én for hver av de fem hovedmålene. Når Fafo i denne rapporten samler punktene mener de at det ikke er mulig å gi et entydig svar på i hvilken retning utviklingen på målene i opptrappingsplanen går fra 2016 til 2017. Bildet er svært sammensatt, skriver de.

Men på bakgrunn av utviklingen på de fem hovedområdene (se over) peker Fafo på noen områder med behov for særlig oppmerksomhet framover:

  • Mer systematisk bruker- og pårørendeinvolvering
  • Økt oppmerksomhet om rus i ordinære tjenester for tidlig identifisering og oppfølging av brukere som ikke oppsøker spesifikke rus- og psykiske helsetjenester
  • Metoder for å nå unge tidlig i rusforløp
  • Styrking av kompetanse på eldre og alkoholbruk, eksempelvis i hjemmetjenesten
  • Bedre tilgjengelighet til tjenester med lav terskel for kontakt og tilgang til hjelp og behov for større tilgjengelighet til tjenester utover ordinær arbeidstid
  • Utfordringer med å gi et kvalitativt godt tjenestetilbud til brukere med rusproblemer og psykiske lidelser (ROP)
  • Bedre samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten
  • Selv om boligsituasjonen er blitt bedre, erfarer kommunene at det fortsatt er utfordringer med tilgang til egnede boliger
  • Det er fortsatt stort behov for innsats for å bidra til at flere personer med rusproblemer kommer i arbeid, har meningsfylt aktivitet og et tilfredsstillende sosialt nettverk

Byråkrater og myndigheter er også invervjuet
Fafo har også gjennomført gruppeintervju med representanter på leder- og rådgivernivå i Helsedirektoratet med ansvar for oppfølging av opptrappingsplanen. I tillegg et fokusgruppeintervju med den tverrdirektorale gruppen som er etablert for å sikre samordnet og koordinert innsats fra alle de involverte direktoratene. De har gjennomgått direktoratenes samlede rapportering på alle tiltakene i Opptrappingsplanen, pluss rapporteringene fra fylkesmannsembetene for 2017 og aktivitetsplanene for 2018.

Opptrappingsplanen er et samarbeid mellom flere departement
Opptrappingsplanen for rusfeltet er en tverrdepartemental plan og en tverrsektoriell satsing. Helsedirektoratet har et sentralt ansvar for implementering og koordinering av innsatsen, mens Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir), Kriminalom-sorgsdirektoratet (KDI), Utdanningsdirektoratet (Udir), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Husbanken har selvstendig ansvar for å bidra til at målene i planen nås.