Dette var utgangspunktet for inspirasjonssamlingen ved Haukeland Universitetssykehus denne uken. Samlingen var et resultat av et samarbeid mellom Rådet for psykisk helse, Treningspoliklinikken i Sandviken og Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon.

Fast treningstilbud
1. februar 2015 ble Treningspoliklinikken ved Psykiatrisk Klinikk ved Haukeland Universitetssykehus åpnet. Forbildet er Treningsklinikken på St. Olavs hospital i Trondheim, med Jørn Heggelund i spissen. Fra august 2017 ble tilbudet på Haukeland fast, med 100% fysioterapeutstilling og 50% engasjementstilling til treningsassistent.

Siden oppstarten har 45 pasienter mottatt tilbud. 12 pasienter bruker treningspoliklinikken i dag. Målet er langt høyere. Selv om fysioterapeutstillingen er fast er tilbudet fortsatt ikke et integrert tilbud i behandlingen. Mye tid går til å motivere ansatte til å orientere og henvise til tilbudet, forteller fysioterapeut Connie Aspevoll. Med inspirasjonsdagen er klinikken blitt et forbilde i regionen sammen med treningstilbudet på Bergensklinikken. Aspevoll håper dette vil bidra til å gjøre tilbudet integrert.

Klinikkdirektør Kristin Bovim og avdelingssjef Rune Kroken understreket at ledere over hele landet bør prioritere trening som behandlingstilbud. De fortalte stolt om utviklingen som klinikken har vært i gjennom og vektla hvorfor trening som behandling er særlig viktig for personer med alvorlige psykiske lidelser. Klinikken mottok prosjektmilder fra Helsedirektoratet i utviklingsprosessen av Treningspoliklinikken. På sikt ønsker de å legge til rette for at flere pasienter får tilbud og for forskning.

Høyintensiv trening med klare krav til oppmøte
Connie Aspevoll orienterte de over 80 påmeldte at Treningspoliklinikken har klare forventninger og er strenge på oppmøte. Dette har vært virkningsfullt og gitt 76 % oppmøte i 2017. Tilsvarende erfaring som ved Treningsklinikken i Trondheim. Opplegget er 4 x 4 intervalltrening på tredemølle to ganger per uke. Rammen er 60 minutter der 37 minutter er høyintensiv trening, resten samtale.

Hovedmålgruppen er psykosepasienter mellom 15-30 år. Ellers tar Treningspoliklinikken i mot alle pasienter uansett hvilke psykisk diagnose de har og uansett aldersgruppe. Eneste kriteriet er at de må være tilknyttet DPS eller psykiatrisk klinikk, enten poliklinisk eller på døgn.

Mer enn trening
- Ofte kan vi snakke med pasientene om endringen i kroppsholdning og kroppsspråk før versus etter trening, sa Aspevoll. -Vi ser ofte at folk får tro på seg selv, mestrer og viser humor og glede. Dette ofte i stor kontrast fra før de starter. Trening gir også struktur, status, det er sosialt og folk får mulighet til å få ut litt grums.

Treningen gir rask framgang og krever lite utstyr (kun gode joggesko). Den er lett å mestre og folk opplever ofte en «formboost». De får gode tilbakemeldinger fra pasientene, fortalte Aspevoll, blant annet på økende motivasjon som smitter over på andre livsområder.

 

Hvorfor er trening viktig for folk med rus- og/eller psykiske lidelser?
De er i større risiko for:
Redusert levealder
Hjerte - karsykdommer
Lavere selvtillit/utenforskap

Systematisk trening gir god helsegevinst og økt livskvalitet.

 

Tolke egen kropp!
Underveis i treningen er det ofte samtaler om hva folk opplever som vanskelig i livene sine, hvilke mål, planer de har, hvordan de kan bruke og tolke egen kropp, hvilke hensyn de må ta til skader og traumer og hvilken parallell behandling som er nødvendig. Trening er et viktig supplement i behandling. Brukerne lærer mye om når og hvordan de kan pushe seg selv og når de skal holde igjen. De får også veiledning til alternativ trening. Dersom tredemølle er uaktuelt har klinikken andre apparater som sykkel og romaskin.

Samarbeid med psykiatere og leger om medisiner?
Treningspoliklinikken har startet et svært interessant samarbeid med enkelte psykiatere der Zyprexa for enkelte pasienter har blitt skiftet ut med Abilify. Abilify er et antipsykotisk legemiddel, litt dyrere enn andre eldre medisiner, men vel verdt å prøve ut med tanke på færre bivirkninger. Zyprexa påvirker metabolismen i stor grad og gir ofte overvekt som bivirkning.

- Medisiner er en veldig viktig faktor og kan ødelegge mye. Enkelte medisiner har toksiske langtidsvirkninger som Zyprexa og Haldol og burde vært forbudt i langtids medisinering, sa psykiater Håvard Bentsen. Bentsen har arbeidet innen psykisk helsevern i en årrekke og har blant annet forsket på skadevirkninger av langtids medisinering og  kosthold/ernæring i behandlingen av psykoser.

- Vanskelig å slutte med noe man liker å være avhengig av
Richard Brun er ansatt på Treningspoliklinikken som treningsassistent og har egenerfaring med blant annet rusutløst psykose. Hans innlegg ble et sterkt møte med hva endring i fysisk helse kan bidra til av overføringsverdi til andre livsområder.

- Det er tøft å komme ovenpå og mye av den personen jeg var er forandret. Å bryte ut av et mønster som vaner ofte danner, skaper en form for vakuum. Det er vanskelig å slutte med noe man liker å være avhengig av og ikke ser hvor destruktivt det kan være.
Richard Brun.

Trening beskytter mot depresjon!
Forskningssjef Anders Hovland og fysioterapeut Trygve Endal fra Solli DPS beskrev hvordan forskning og studier viser at trening beskytter mot depresjon. Også når det gjelder angst er interessante studier i gang der en kombinerer trening med kognitiv terapi.

- Trening skiller ut stoffer som beskytter og danner nye hjerneceller. Trening kan bidra til avlæring av negative minner, få bedre hukommelse, oppmerksomhet og sortering. I tillegg gir det avkobling og mestringsfølelse, sa Hovland.

Den gode hjertebanken
Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon og Rådet for psykisk helse har gjennom prosjektet «Den gode hjertebanken» undersøkt hvor og hvordan fysisk aktivitet og trening tilbys i behandlingen av rusproblemer og/eller psykisk sykdom. Prosjektet har samlet eksempler i en nettbrosjyre.

Prosjektet «Den gode hjertebanken» ble igangsatt i 2017 med midler fra Helsedirektoratet. I løpet prosjektperioden har fagrådene for landets helseregioner fått besøk av Rådet for psykisk helse og Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon, hvor temaene har vært;
– hvordan integrere fysisk aktivitet i behandlingen
– hvordan gi et mer systematisk aktivitets- og treningstilbud

Mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser lever 15- 20 år kortere enn den friske befolkningen og vi må sørge for bedre behandling og helsehjelp. Vi har mye kunnskap om hvordan fysisk aktivitet gir god helseeffekt, men flere må bidra til å tilby dette systematisk i behandling og oppfølging.