Roma er en historisk vugge, men også et land preget av høy arbeidsledighet og økonomisk krise. I tillegg er landet sterkt preget av at mange av flyktningene som nå kommer til Europa, først kommer til Italia.

Ressursene til å hjelpe personer med rusproblemer og andre mennesker i utenforskap var påfallende mindre enn i Norge. Vi ble likevel møtt med stor gjestfrihet alle stedene vi besøkte og fikk se hvordan de på tross av få midler fikk til mye godt arbeid og hjalp mange mennesker.

Etter ankomst til Roma dro vi rett til den norske ambassaden og ble tatt i mot av Mai Tonheim. Hun gav oss et overblikk over Italias økonomiske situasjon, flyktningkrisen, eldrebølgen og mafiaens posisjon. Den høye arbeidsledigheten bidrar til sosialt og økonomisk utenforskap og grobunn for utbredt mafiavirksomhet. Mye av mafiaens virksomhet knyttes også opp til narkotikahandel.

Dag 2 besøkte vi to avdelinger (voksen og ungdom) i Palombara Sabina Dionova, en internasjonal NGO spesialisert blant annet innen rusavhengighet. Avdelingen for voksne var et terapeutisk samfunn og var lokalisert ca 30 km fra Roma sentrum. De tilbød langtidsbehandling der arbeidstrening og fellesskap var viktige ingredienser sammen med utredning, medisinering og psykoterapi. De jobbet også mye med de pårørende. Behandlingstiden var individuell men kunne var vare opp til 3 år. Gjennomsnittsalderen var over 35 år og som i Norge var størstedelen menn. For pasientene, eller ungdommene som de ble kalt, var det ingen økonomiske ytelser mens de var innlagt. Ungdommene var derfor sterkt avhengig av at familien bidro. Døgnprisen institusjonen fikk fra myndighetene var på 60 euro, men de mottok også en rekke gaver/donasjoner.  Kokain og alkohol var rusmidlene med størst utbredelse.

Avdelingen for ungdom var preget av Italias pressede situasjon med 5000 mindreårige båtflyktninger hver måned. Flere av ungdommene var nettopp flyktninger og skulle få være i institusjonen fram til fylte 18 år for å forebygge sosial nød og rusproblematikk. Etter fylte 18 år har de ingen krav på hjelp i Italia. Det ble mange sterke historier og gode eksempler på godt sosialfaglig arbeid. Disse ungdommene var tatt hånd om av justisdepartementet og etter hvert gitt et tilbud hos Dianova.

Dag tre besøkte vi Comunità San Carlo i Castel Gandolfo som ligger ca 25 km utenfor Roma. Castel Gandolfo er mest kjent som stedet hvor pavens sommerresidens er. San Carlo er en behandlingsinstitusjon der Daytop-filosofien var utgangspunktet for behandlingstilbudet. Institusjonsområdet var en gave fra paven. Pasientene fikk også her tilbud om langtidsbehandling inndelt i fire faser. For de rundt 40 prosentene som gjennomførte alle fasene var tilbudet på mer enn 3 år. San Carlo ble startet opp av en katolsk prest som så nøden blant de rusavhengige og hjemløse som oppholdt seg i og rundt jernbanestasjon i Roma. Denne dagen møtte vi også to representanter for SERT som var det offentlige tilbudet til rusavhengige. Det var dit den rusavhengige henvendte seg først. Etter en utredning bestemte de hvilken tilbudet pasienten skulle få.

Den siste dagen besøkte vi Parcec Cooperative Sociale i Roma by. De arbeidet med ulike gatenære tiltak og de presenterte prosjekter knyttet til alkohol, syntetiske midler, kokain, skadebegrensning og tilbudet ved et dagsenter. Det spesielle i Italia var at i 2006 ble det vedtatt en lov (Legge Fini-Giovanardi) som forbød skadereduserende tiltak. Det var en høyreorientert regjering som mente skadereduserende tiltak bidro til å opprettholde et rusmisbruk. Den loven ble opphevet i 2014 (Sentenza della Cassazione) slik at gatenære tiltak var av relativt fersk dato og fantes kun i enkelte bydeler. Anslaget var at dagens tilbud dekker 20% av det reelle behovet. Mye av arbeidet dreide seg om utdeling av sprøyter og komme i kontakt med brukerne. Brukerorganisasjoner var mangelvare.

Vi synes å skimte en konflikt mellom langtidsbehandling og skadereduksjon i Italia, men kan oppsummere studieturen med et utsagn fra en ansatt i kokainprosjektet Care i en av Romas bydeler: "Vi trenger mange svar til et så stort sosialt og komplekst problem"

Bildet: Alle deltakerne på årets studietur utenfor Comunita San Carlo