Legemiddelforskriften § 14-14 omtaler legemidler som ikke kan innvilges forhåndsgodkjent refusjon: «Et legemiddel kan ikke innvilges forhåndsgodkjent refusjon, dersom det hovedsakelig skal benyttes i behandlingen av:

a) Rusavhengighet

b) Nikotinavhengighet

c) Naturlig håravfall eller

d) Erektil dysfunksjon

Dersom Statens legemiddelverk mottar søknad om refusjon for et legemiddel som omfattes av første ledd, skal saken sendes til departementet, som vurderer behovet for utredning av en særskilt refusjonsordning. Departementet kan i forbindelse med sin vurdering be Statens legemiddelverk om å utrede legemidlets refusjonsverdighet etter bestemmelsene i § 14-31.» Legemiddelforskriften § 14-14 ble fastsatt i 2003 med den begrunnelse at disse tilstandene ikke ble ansett for å være sykdom etter folketrygdloven uten at dette ble begrunnet nærmere.

Departementet foreslår å oppheve legemiddelforskriften § 14-14 første ledd bokstav a (rusavhengighet) og bokstav d (erektil dysfunksjon). Dette innebærer ikke uten videre at legemidler til behandling av rusavhengighet og erektil dysfunksjon innvilges forhåndsgodkjent refusjon, men at slik behandling kan vurderes på lik linje med annen legemiddelbehandling.

Alkoholavhengighet karakteriseres av vedvarende eller periodisk alkoholbruk på tross av skadevirkninger og eventuelle ønsker om å avstå bruken. Behandlingsmålsettingen må sees i lys av dette og nyanseres. Legemidler har en begrenset plass i behandlingen. Det finnes i dag fire aktuelle virkestoff (disulfiram, akamprosat, naltrexon og nalmefen) som brukes i behandling av alkoholavhengighet i Norge.

Departementet mener at unntaket for behandling av rusavhengighet er inkonsekvent i dagens refusjonsordning. Det gis i dag refusjon for legemidler til behandling av risikofaktorer som høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Rusavhengighet bør vurderes som en risikofaktor på lik linje med andre risikofaktorer som i dag kan behandles med legemidler og gis refusjon på blå resept. Departementet foreslår at refusjon for utgifter til behandling av rusavhengighet (utover det som dekkes gjennom LAR-tiltak), vurderes på samme måte som annen forebyggende behandling.

Fagrådet støtter forslaget til endring av legemiddelforskriften. Endringen er viktig og legger til rette for  at medisinering av alkoholavhengighet og annen avhengighet sidestilles som risikofaktor i et sykdomsforløp, og åpner for vanlig vurdering av medisinering.