FACT har de siste årene blomstret opp i norske kommuner og bydeler - og midler fra Helsedirektoratet via Fylkesmannsembetene, har vært prioritert til nettopp FACT.

Problemet er at mange personer blir definert ut av målgruppa hvis de har alvorlige rusproblemer - stikk i strid med modellens intensjon!

Spesialisthelsetjeneste og kommune i samme team!
FACT står for Flexible Assertive Community Treatment og kan oversettes til fleksibel aktiv oppsøkende behandling. FACT-modellen er utviklet gjennom praktisk erfaring med ACT-modellen i Nederland. FACT er en egen arbeidsmetode der 1. og 2. linjetjenesten arbeider i samme team for behandling, rehabilitering og recovery. Teamet er tverrfaglig og har gjerne ansatt lege, psykolog, sykepleier, barnevernspedagog, sosionom og erfaringskonsulent.

På fagkonferansen kommer prosjektleder for FACT Gamle Oslo, Tor Helge Tjelta
FACT Gamle Oslo var det første FACT-teamet som ble etablert i Norge (oktober 2013), og i 2015 ble FACT Gamle Oslo det første norske – og andre skandinaviske – FACT-teamet som ble sertifisert av sertifiseringssenteret for ACT/FACT i Nederland.

Onsdag 5. september vil Tor Helge Tjelta (bildet) snakke om god lokal rusbehandling og samarbeid på tvers av tjenestenivåene på rusfeltets fagkonferanse. Det gleder vi oss til!

Bydel Gamle Oslo
Har over 50.000 innbyggere og er en flerkulturell bydel, med høy forekomst av rus og psykiske helseproblemer. Nesten sju prosent av befolkningen er sosialhjelpsklienter, den høyeste andelen i Oslo. Bydelen har også levekårsutfordringer knyttet til fattigdom og lav sysselsetting.

Blir rusavhengige igjen holdt utenfor?
Velferdsetatens nettside beskriver prosjekt FACT Gamle Oslo som et samhandlingsprosjekt mellom Bydel Gamle Oslo og Lovisenberg Diakonale sykehus, med bydelen som prosjekteier.

Målgruppen er voksne med alvorlig psykisk lidelse, det vil si schizofreni, schizoaffektiv lidelse og bipolar lidelse type I.

En utfordring, slik Fagrådet ser det, er at alvorlig rusavhengighet i seg selv ikke er et inklusjonskriterie. Det er alvorlig psykisk lidelse som er hovedkriteriet, mens en eventuelt kan ha en ruslidelse i tillegg. Inklusjonskriteriene fungerer ikke motsatt!

Mer opptatt av diagnose enn funksjon!
Tor Helge Tjelta stiller også spørsmålstegn ved denne tolkningen av metoden og er usikker på om det er riktig vei videre. Den opprinnelige modellen legger vekt på funksjon som inklusjonskritere - framfor diagnose. I Norge er det lang tradisjon for å vektlegge diagnoser og dermed endres metodeforståelsen og praksis. Tjelta ser fram til en større diskusjon om dette - og mer forskning.

Som en konsekvens av praksisen der personer med rusavhengighet ofte ikke blir inkludert, har andre bydeler i Oslo etablert egne rusFACT-team som tilbyr langvarig, tverrfaglig oppfølging til personer med alvorlig rusavhengighet.

De ulike løsningene i Oslo kan være forvirrende ut fra den opprinnelige standardiserte modellen, men mange viktige erfaringer blir gjort.

Oppgavene i FACT er å:
-Følge med på sykdoms- og symptomutvikling
-Yte veiledning og praktisk hjelp i hverdagen
-Arbeide med rehabilitering
-Støtte brukerens bedringsprosesser

Målet er at folk med sammensatte lidelser skal få best mulig tjenester ut fra sin situasjon og sine ressurser. Et FACT-team skal imøtekomme behovet for både somatisk og psykisk helseoppfølging hos dem som faller utenfor eller som ikke klarer å nyttiggjøre seg ordinære helsetjeneste.

Vi ser fram til spennende fagdiskusjoner på konferansen 5.-6. september i Trondheim. Meld deg på nå!