NKROP har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført en forskningsbasert evaluering av de sju første FACT-teamene i Norge (Flexible Assertive CommunityTreatment team). FACT i Norge er en samhandlingsmodell mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen, og retter seg mot personer med store og sammensatte problemer.

En viktig del av evalueringen var å kartlegge antall innleggelser og oppholdsdøgn med og uten tvang i psykisk helsevern i
en fireårsperiode; to år før og to år etter at pasientene ble inkludert i FACT-teamene. Resultatene viste at det var en signifikant reduksjon i antallet brukere som hadde vært innlagt i psykisk helsevern etter inntak i FACT sammenlignet med toårsperioden før inntak.

Det var like mange innleggelser etter inntak i FACT, men andelen innleggelser på tvang var redusert med 42 prosent. Antallet oppholdsdøgn totalt var redusert med 33 prosent etter inntak i FACT, og de fant en reduksjon på 40 prosent når det gjaldt antallet oppholdsdøgn på tvang to år etter inntak i teamet.

FACT-teamene som har deltatt i evalueringen er: FACT Gamle Oslo, FACT Folgefonn, begge FACT-teamene ved DPS Kronstad, FACT Lister, FACT Sandnes og OBS-teamet i Stavanger (FACT Stavanger).  Teamenes opptaksområder varierte fra i underkant av 20 000 innbyggere til opp mot 120 000 innbyggere, og variasjonen i organisering av teamene var stor.

Er ute der folk bor
FACT-teamene jobber stort sett oppsøkende og kontakten med folk inkluderer støttesamtaler, medikamentell behandling eller praktisk hjelp med bolig, økonomi og egenomsorg. Teamene gir et bredt spekter av helse- og sosialfaglige tjenester. I om lag en tredjedel av kontaktene deltar andre instanser fra primær- eller spesialisthelsetjenesten. Teamene samarbeider mest med hjemmetjenesten, og da vanligvis om medikamentell behandling.

Lavt frafall
NKROP fant at FACT-teamene hadde et lavt frafall (under 4 prosent årlig). Det viser at temaene klarer å beholde kontakten med dem som er inkludert i teamene, og at de sørger for kontinuitet. Dette er en viktig måloppfyllelse da målgruppa i mange tilfeller har forholdt seg til mange og fragmenterte tjenester, og der det har manglet kontinuitet i tjenestene.

Økt livskvalitet
De 74 personene med tjenester fra FACT-teamene, som NKROP har intervjuet, har oppnådd bedring på ulike områder i livet. Flere er i meningsfylt aktivitet eller under utdanning to år etter inntak i teamet, kun én person i ordinært arbeid. Flere har fått uføretrygd som hovedinntektskilde, og færre mottar sosialhjelp to år etter inntak i teamet.

Det er en bedring når det gjelder bolig og boforhold, vurdert av både brukere og behandlere. NKROP fant også en positiv endring når det gjelder praktisk og sosial funksjon. Det er videre en positiv endring for symptombelastning på flere områder, men ikke symptomer på angst og depresjon. Det er ingen vesentlig reduksjon i andelen med problematisk bruk av rusmidler, men en reduksjon i alvorlighetsgrad for problematisk bruk av alkohol. Brukernes egen rapportering av livskvalitet var bedret på de fleste områdene.

Erfaringer fra venner og familie er også en del av rapporten. De er fornøyd med oppfølgingen fra FACT-teamene og understreker at denne måten å organisere tjenesten på må bestå og utvikles videre. Det å ha noen å ringe til, diskutere med og dele ansvaret med, er områder som ble trukket frem som særlig betydningsfulle.

Ikke alt kan måles i penger, men fordelene for den enkelte, for venner og familie, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten er åpenbar i at folk får et bedre liv gjennom oppfølging av FACT-team. Ansatte opplever en større faglig trygghet og støtte når kommune og spesialisthelsetjeneste kan gå hånd i hånd, og pasientene opplever økt livskvalitet. 

Les hele rapporten ved å klikke her