Evalueringen av Opptrappingsplanen er i gang. Ikke mulig å måle effekt sier forskerne!
Den første rapporten fra evalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) er publisert.
Ettersom det ikke tidligere er gjennomført målinger blir dette grunnlagsrapporten for resten av evalueringen. Rapporten skisserer med andre ord et "nullpunkt". Nullpunktet er definert til 2016, da opptrappingsplanen startet opp.
Fafo gjennomfører evalueringen sammen med Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) og Ipsos, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Evalueringen startet opp i oktober 2017 og skal gå fram til mai 2021. Det vil komme årlige statusrapporter. Den endelige evalueringen vil foreligge i mai 2021.
Det er to overordnede problemstillinger for evalueringen:
- Har opptrappingsplanen for rusfeltet ført til at personer som er i ferd med eller har
utviklet rusmiddelproblemer, og deres pårørende har fått et bedre tilbud? - Er organisering av arbeidet og oppfølgingen av opptrappingsplanen med iverksatte
tiltak hensiktsmessig for å nå opptrappingsplanens mål og delmål?
Utydelig ansvarsfordeling mellom direktoratene
I 2015 la regjeringen frem en opptrappingsplan for rusfeltet for perioden 2016-2020. Planen skal sikre økt kapasitet og bedre kvalitet i tilbudet til rusavhengige.
Denne første rapporten er bekymret for at oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet er utydelig. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å koordinere innsatsen i opptrappingsplanen, men hva de øvrige direktoratene skal bidra med utover å rapportere på egne tiltak, er ikke spesifisert. "Det er behov for en tydeligere definering av hva en eventuelt ønsker med det tverrdirektorale arbeidet utover ren rapportering på pågående arbeid", skriver rapporten.
Fagrådet er bekymret for om den nylige omorganiseringen i Helsedirektoratet også kan skade koordineringsoppgaven av opptrappingsplanen. Vi har allerede fått flere tilbakemeldinger om at tilskuddsmidlene er forsinket for 2018 hvilket gir uforutsigbarhet både for kommuner, kompetansemiljø og fylkesmannsembeter.
Helsedirektoratet må vurdere hvorvidt organiseringen av arbeidet med opptrappingsplanen er hensiktsmessig innrettet for å nå målene i planen. I rapporten står det: "... internt i Helsedirektoratet bør det gjøres en vurdering av hvorvidt en kan tilrettelegge for en mer aktiv rolle i å fremme satsinger og felles tiltak for å understøtte målene i opptrappingsplanen".
Umulig å måle effekt!?
Regjeringen har definert 77 konkrete punkter som de vil gjennomføre i løpet av planperioden. Opptrappingsplanen består imidlertid i stor grad av allerede pågående tiltak, satsinger og initiativer. Svært mange tiltak og mål er også forankret i andre strategier og planer. Forskerne problematiserer følgelig at det blir vanskelig å måle effekt av opptrappingen.
Planen ønsker å styrke innsatser og skisserer nye initiativ, men det er få tiltak som er eksplisitt lansert som en del av opptrappingsplanen. Det medfører at mange etterlyser hva opptrappingsplanen i seg selv egentlig består i.
For evalueringens del innebærer dette at det ikke er mulig å gjøre en effektevaluering av innsatsen. I løpet av evalueringsperioden er det mer realistisk å forvente en vurdering om i hvilken grad vi beveger oss i retning av målene med planen skriver forskerne.
Stor variasjon mellom kommuner
Rapporten er allerede tydelig på at det er store forskjeller mellom kommuner på hvilke tilbud de allerede har etablert for folk med rusproblemer, og hvor sårbare de frie midlene er i å konkurrere mot andre kommunale oppgaver. "Å følge opptrappingen på rusfeltet knyttet til økonomi fra et kommunalt perspektiv er viktig i casestudiene. Opptrappingen på rusfeltet kommer i hovedsak som økning
i de frie inntektene til kommunene. Hvordan dette blir anvendt og vurdert i kommunene, vil være et tema", skriver forfatterne Inger Lise Skog Hansen, Maja Tofteng, Vegard Salte Flatval, Sara Andersson, Linn Sørensen Holst og Ketil Bråthen.
I sammenheng med dette vil de også se på tilskuddsmidlene fra staten. Omlegging av tilskuddsmidler med for eksempel økte krav til egenandel og nedtrapping av noen ordninger vil ha betydning for de
samlede overføringene til kommunene på området. Et interessant spørsmål som forfatterne stiller er: "Vil økningen i frie inntekter kun kompensere for eventuelle reduksjoner i statlige overføringer gjennom tilskuddsmidlene, eller vil det representere en reell opptrapping?"
Økt brukermedvirkning og tettere samarbeid mellom hjelpeinstansene
Tre andre tema som rapportforfatterne ønsker å følge opp er:
- utviklingen av brukerinvolvering/ medvirkning i kommunene
- samarbeidet med spesialisthelsetjenesten
- betydningen av BrukerPlan for styrings og utviklingsarbeid
Fylkesmannen er sammen med KoRus også viktige for kompetanseheving i kommunene. De forvalter
tilskuddsmidler og kommunene mottar betydelige midler fra staten i form av tilskuddsmidler til ulike prosjekter og initiativer på rusfeltet. Det er uro i kommunene knyttet til varslet nedbygging av tilskuddsordninger på området, og rapportforfatterne skriver at denne utviklingen er viktig å følge med på videre.
Opptrappingsplanen har tre innsatsområder:
• Tidlig innsats. Flere skal få hjelp før de utvikler rusproblemer
• Behandling. Styrke kapasitet og kvalitet i behandlingstilbudet
• Ettervern/oppfølgingstjenester. Prioritere bolig, arbeid og aktivitet
Hovedinnsatsen i opptrappingsplanen er rettet mot kommunene
Det er utarbeidet fem hovedmål for opptrappingsplanen:
- Sikre reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger
og sterkere medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet - Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem, skal fanges opp og
hjelpes tidlig - Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat
- Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse
- Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer
I tillegg har regjeringen som nevnt definert 77 konkrete punkter som de vil gjennomføre i løpet av planperioden.
