Rusfeltet er ikke bortskjemt med mye politisk oppmerksomhet og store bevillinger og Fagrådet vil gjerne løfte fram mulighetene som ligger i Opptrappingsplanen. Samtidig ser vi et fagfelt som strever med alt fra manglende overordnet koordinering på systemnivå til manglende koordinering av oppfølging på individnivå.

Det finnes dessverre ingen bred og tydelig tverrfaglig enighet om hvordan rusfeltet best kan forbedres, og det er kanskje denne mangelen på enighet som gjør styrking av innsatsen ekstra krevende? På Fagrådets Ruspolitiske seminar i mai 2013 ga tidligere helseminister og nåværende seniorrådgiver i First House, Bjarne Håkon Hansen, rusfeltet et tydelig råd på å samle seg om viktige satsningsområder. Det holder ikke å være enige om boliger når det er stor splid knyttet til hvilken type bolig som egner seg sa Hansen. Han utfordret rusfeltet til å finne tre felles innsatser som alle står samlet bak.

Fagrådets visjon om et samlet rusfelt er derfor en viktige parole i kommende opptrappingsperiode og kanskje et viktigere mål enn noen gang. Det er mye arbeid som må på plass skal tiltak og virkemidler henge sammen. Opptrappingsplanen medfører en årlig vekst på 5-600 millioner om den blir gjennomført som planlagt. Selvsagt kunne vi drømt om mer, og summer som lignet på opptrappingsplanen for psykisk helse, men først og fremst må vi sammen sørge for at de midlene som er bevilget brukes der de skal.

Fagrådet har allerede skrevet flere innlegg om de frie midlene som mange kommuner velger å ikke bruke til kommunalt rusarbeid. Rådmennene har denne måneden lagt frem sine budsjettforslag og lokalpolitikerne arbeider med forslagene før de endelig skal vedtas i kommunestyrene rundt om i landet. De frie midlene har blitt satt sammen med puslespillet av tiltaksmidler og prosjektmidler som kommunene årlig ellers søker på. Mange hevder at hele organiseringen av øremerkede og frie midler til kommunene er i utakt med det kommunale systemet fordi det kommer i etterkant av alle avgjørelser. Endringer blir ofte hengende ett år på etterskudd hvilket skaper frustrasjon i tjenestene. Kanskje er ikke rusfeltet stort nok eller igjen - samlet nok, til å skape sterk nok diskusjon rundt dette?

Vi mangler gode data om rus- og psykisk helsearbeid i kommunene, og rapporteringsordningen for de frie midlene som regjerningen vil bruke, IS 24/8, er i dag en frivillig ordning som flere kommuner ikke fyller ut. IS 24/8 gir kommunene mulighet til å rapportere felles for rus- og psykisk helsearbeid noe som også kan gjøre innsatsen med spesifikt kommunalt rusarbeid mer utydelig. SINTEF har ansvaret for datainnsamlingen i samarbeid med Helsedirektoratet. Slik Fagrådet ser det burde man i perioden hatt et obligatorisk forpliktende system for de frie midlene. For å kunne måle vekst må en vite hva NÅ-situasjonen er. Rapporteringen for 2015 må gjøres obligatorisk og danne utgangspunktet for å måle vekst.

I tillegg til IS 24/8 vil departementet se på kartleggingsresultatene fra BrukerPlan. BrukerPlan er et godt verktøy, men svakheten er at verktøyet ikke er tatt i bruk i alle kommuner pluss at resultatene ikke gir god nok oversikt på systemnivå. BrukerPlan gir et relativt detaljert og oppdatert bilde av antall brukere, deres funksjonsnivå og hvilke tjenester de mottar, og regjeringen mener at rapportene vil gi en god indikasjon av effekten av kommunale tiltak. Men lite ligner på kravene som lå i opptrappingsplanen for psykisk helse der kommunene fikk tilbakeholdt midler dersom de ikke kunne dokumentere at midlene var brukt til tiltak eller stillinger innen psykisk helse. Regjeringen skriver i opptrappingsplanen (s. 8) at dersom kommunene ikke følger opp resultatrapporteringen vil «regjeringen vurdere å ta i bruk sterkere virkemidler». Fagrådet mener at dette burde vært gjort umiddelbart og gjort obligatorisk for å styrke målene i Opptrappingsplanen.

Fagrådet ønsker å belyse mange problemstillinger på høringskonferansen 22. januar 2016 og ønsker velkommen til en viktig dag.