Regjeringen har lyttet til problemstillingene som vi i Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon, Fellesorganisasjonen (FO) og fortvilte brukere og pårørende har påpekt.

Unge mennesker med rusproblemer er bare halvveis inkludert i fritaket
På vegne av bruker- og pårørendenettverket på rusfeltet sendte Fagrådet et brev til politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet 9. april 2018 hvor nettverket ba departementet se på muligheten for et generelt fritak for egenandeler for pasienter med rus og psykiske lidelser. Brevet har så langt ikke blitt besvart til tross for purringer, men et halvveis svar finner vi nå i Statsbudsjettet. Halvveis fordi unge pasienter i ruspoliklinikker ikke er inkludert?

En del unge med rusproblemer får hjelp via BUP og PUT, men de fleste får hjelp via distriktpsykiatriske sentre (DPS/SMP), som ikke er inkludert i fritaket.

Det nytter å si ifra!
Det var da det ble innført endringer i den innsatsstyrte finansieringen av helseforetakene ved årsskiftet at ulik praksis med egenandeler for unge mennesker ble avdekket. På nyåret løftet FO Vestfold fram saken om unge voksne som nå måtte betale egenandel for behandling.  Saken ble plukket opp av NTB og omtalt i mange av landets aviser. Helsesista engasjerte seg også i saken. Engasjementet var også stort i sosiale medier.

Regjeringen foreslår nå en regelendring som hever aldersgrensen for fritak fra egenandel til 23 år hos BUP og 30 år hos PUT. Forslaget skal sendes på høring, med sikte på at endringene trer i kraft fra 1. januar 2019.

Mange steder har det vært slik at unge over 18 år har sluppet å betale egenandel for psykiatrisk behandling, mens andre steder har de unge voksne måttet betale – slik reglene som ble utarbeidet på 1980-tallet tilsa. Nå vil altså regjeringspartiene rydde opp og foreslår å endre reglene slik at praksisen blir lik for alle.

Vil fjerne hinder for hjelp
– Egenandeler skal ikke være et hinder for at unge skal kunne få hjelp med psykiske helseproblemer, sier Venstres Carl-Erik Grimstad til Aftenposten, og slår fast at psykisk helse er et av Venstres og regjeringens satsingsområder.

Mange er fortsatt bekymret
Fagrådet har mottatt henvendelser i hele år fra pasienter, erfaringskonsulenter, fagforeninger, ansatte og ledere i virksomheter som er bekymret for at unge ikke søker hjelp på grunn av egenandelene. Noen ledere forteller at de ikke tar betalt ved polikliniske behandlinger, men blir «presset» på den praksisen av andre. Ansatte forteller at de ikke blir gitt anledning til å bruke skjønn.

Flere utvalg og eksperter har pekt på at fritak av egenandel vil gi stor helsegevinst med liten ressursbruk.

Ettersom fritaket gjelder kun for BUP og PUT er fortsatt mange i rusfeltet bekymret. Vi trenger en ordning som inkluderer alle unge - uavhengig om de søker hjelp i PUT, BUP eller DPS.

Egenandeler er en trussel mot nødvendig helsehjelp
Egenandeler er en trussel mot nødvendig helsehjelp for personer med rusproblemer. Flere fagmiljø, blant andre  Nasjonal kompetansetjeneste for rus og psykiske lidelser, har publisert artikler med tilsvarende budskap.

«Egenandelssystemet bidrar til at pasienter med alvorlige rus- og psykiske lidelser ikke får nødvendig helsehjelp,» skrev Lise Aasmundstad og Morten Brodahl, erfaringskonsulenter og medlemmer i Ekspertrådet til Nasjonal kompetansetjeneste ROP, i et debattinnlegg i Dagens Medisin i 2017.

Allerede i 2010 tok Stoltenbergutvalget til orde for dette i sin rapport og Norheimutvalget skrev det i sin NOU 2014:12, «Åpent og rettferdig – prioriteringer i norsk helsetjeneste».