Undersøkelsen viser at institusjonene, både de offentlige og private, har et stort forbedringspotensiale hvis det er pasientenes helsetjeneste (les rustjeneste) som skal utvikles. På en rekke områder var pasientene mindre fornøyd. Undersøkelsen viser i liten grad forbedring fra i fjor.

Kunnskapssenterets  undersøkelse ble gjennomført på en avtalt dag i uke 37, 2014 blant alle innlagte pasienter over 16 år. Undersøkelsen ble gjort hos både offentlige og private døgninstitusjoner med avtaler med de regionale helseforetakene. Rene avrusningsenheter var ikke med i undersøkelsen. Det var 1279 pasienter innelagt på 101 institusjoner den dagen. 23 ble ekskludert av faglig ansvarlig utfra "særlige menneskelig hensyn" og 143 var ikke tilstede. Så totalt antall mulig svar ble 1113 pasienter. Av disse igjen svarer 91% slik at samlet sett gis det et godt bilde av hvordan pasientene opplevde situasjonen den dagen.

Pasientene rapporterte best erfaringer med:

  • Måten de ble tatt imot på ved institusjonen,

  • Å bli møtt med høflighet og respekt samt

  • Å føle seg trygg ved institusjonen

Dette er områder som er viktige for en rusavhengig som kommer til behandling og som de fleste institusjoner har vektlagt mye, ikke minst fordi det å ta mot til seg og oppsøke hjelp har vært en terskel for mange. Da er det viktig at en føler seg godt mottatt og en er trygg på institusjonen. Til tross for det var det så mange som 44% som oppgav at de var behandlet nedlatende eller krenkende av personale en eller flere ganger.

Imidlertid er det mange områder hvor pasientene er mindre fornøyd. Noen av områdene er noe overraskende da det har vært mye fokus på helse, brukermedvirkning, samarbeid med pårørende og Individuell plan. Til tross for det scores det for lavt på disse områdene. Kunnskapssenteret peker på følgende områder med forbedringspotensiale:

  • Nok tid til samtaler og kontakt med behandlerne/personalet
  • Utbytte av behandling i grupper eller med medisiner
  • Informasjon om og innflytelse på behandlingen
  • Behandlingen tilpasset pasientens behov
  • Hjelp med fysiske eller psykiske plager
  • Tilfredsstillende tilgang til psykolog eller lege
  • Aktivitetstilbudet ved institusjonen
  • Muligheten for privatliv
  • Forberedelse til tiden etter utskrivning
  • Samarbeid med pårørende

Stort forbedringspotensial er det også når det gjelder oppfølging/ettervern etter utskrivning og hjelp fra kommunen.

Av dem som svarte oppgav nesten halvparten (48%) at alkohol var det mest brukte rusmiddel, fulgt av Amfetamin/Kokain med 47%. Deretter fulgte Cannabis med 41%, Medikamenter 39%, Heroin 26% og 11% oppgav Annet rusmiddel.  2/3 av dem som svarte hadde også vært innlagt tidligere, en eller flere ganger.

Så alt i alt reiser det spørsmålet om hvorfor det rusbehandlingsregime vi har i Norge, uavhengig av metodisk og ideologisk tilnærming, scorer dårligere enn på de fleste andre områder innenfor helsetjenesten. Er det pasientene som "tar feil"? Har ikke rusfeltet tilpasset seg tilstrekkelig en "ny tid"? Eller er rusfeltet et område hvor det alltid vil være denne spenningen/uenigheten mellom pasient og behandler om hva som er god behandling?

Fagrådet spør, er rusfeltet villig til å diskusjonen?