Hun begrunner påstandene med å vise til diverse studier som bekrefter at middelaldrende og eldre nordmenn drikker mer og oftere enn før. Forskerne peker på at økningen i alkoholkonsum blant annet kan skyldes generasjonsforskjeller eller kohorteffekter, og at kjennetegn ved dagens og morgendagens eldre nordmenn er høyt utdanningsnivå, endrete kjønnsroller og fokus på individualisme, selvrealisering og nytelse. Hun viser til at etterkrigsgenerasjonen har et mer liberalt syn på alkohol og har drukket mer alkohol i ungdommen, sammenlignet med sin foreldregenerasjon og at eldre tar med seg alkoholvanene fra tidlig voksenalder inn i alderdommen.

Andelen eldre dobles
Via Statistisk Sentralbyrå vet vi at andelen personer over 67 år ligger an til å mer enn dobles innen 2060. Andelen personer i yrkesaktiv alder, som skal finansiere og bemanne helse- og omsorgstjenester til gruppen over 67 år, vil forbli den samme. Norske helsemyndigheter har et tydelig fokus på å effektivisere og forbedre sine tilbud i møte med denne utfordringen.

Alkohol og legemidler gir helseskader
Alkoholbruk har påvisbar sammenheng med mange av de alminnelige sykdommene og plagene som eldre opplever. Samtidig er bruk eller feilbruk av legemidler blitt anslått til å forårsake ca ti prosent av sykehusinnleggelser blant personer over 65 år.

De siste årene har det vært flere prosjekter i bydeler og kommuner som har avdekket at omfanget eldre som har, eller står i fare for, å utvikle helseproblemer som følge av alkohol eller legemiddelbruk er betydelig. Det har avtegnet seg et bilde der det er få tilpassede hjelpetiltak rettet mot de eldre. Det er liten oppmerksomhet mot, og kunnskap om, helseskader relatert til alkohol eller legemiddelmisbruk i kommunal helsetjeneste, sett i forhold til de menneskelige og økonomiske ressurser som går med til å bistå personer i målgruppen.

Rusproblemer hos eldre blir ikke oppdaget eller behandlet
Mange fagpersoner har engasjert seg, en av dem er overlege Line Tegner Stelander som i 2015 uttalte til rop.no at - Rusproblemer hos eldre er underdiagnostisert og underbehandlet. Vi må bli flinkere til å snakke med eldre om rus. Et høyt alkoholkonsum blant eldre er spesielt bekymringsfullt når det skjer i kombinasjon med vanedannende legemidler som Benzodiazepiner. I Norge skrives over halvparten av alle vanedannende legemidler ut til personer over 65 år. – Mange eldre bagatelliserer sitt forbruk av legemidler, de tenker ikke på at sovepillen faktisk er et rusmiddel. Og de er ikke klar over at det skal veldig lite alkohol til, i kombinasjon med benzodiazepiner, før risikoen for å falle øker markant.  Kombinasjonen vin og sovepiller står bak mang en brukket hofte.

Mange pårørende opplever avmakt
Det har vært lite oppmerksomhet på at eldre også har pårørende som blir berørt av at problematisk rusmiddelbruk. Både partnere, barn og barnebarn kan bli sterkt berørt. Mange har avmaktsfølelse i forhold til den som drikker. Det kan dreie seg om bekymring for hva som kan skje med den eldre i form av fall, brann, sykdommer m.m. Familiemedlemmer kan bli bedt om å kjøpe inn alkohol og synes det er vanskelig å si nei. De kan oppleve flauhet i selskaper når den eldre som drikker blir for full, og for barn kan det være problematisk å ta med barnebarna på besøk.

Pårørende kan også pådra seg store helseplager, og har ofte behov for hjelp. I en pårørendeundersøkelse på Borgestadklinikken som ikke spesifikt skiller på alder til den pårørende kommer det fram at pårørende sliter med:
* nedstemthet (79,9 %)
* utmattelse (71,5 %)
* søvnproblemer (68,8 %)
* angst (66 %)
* muskel- og skjelettplager (64,7 %)
* hodepine (52,5 %)
* mageproblemer (43,9 %).

Kun 15,8 % oppgir at de aldri har hatt kroppslige plager knyttet til det å være pårørende. Kun 2,8 % oppgir at de aldri har hatt psykiske plager som de mener er knyttet til det å være pårørende. Over halvparten sier at de av lege har fått foreskrevet enten angstdempende medikamenter, sovemidler, antidepressiva eller sterke smertestillende midler.

Anbefalinger til helsevesenet
Med den kunnskapen som foreligger kommer psykologspesialist Linn-Heidi Lunde med sju anbefalinger til helsevesenet:
1. Risikofylt alkohol- og legemiddelbruk er underrapportert blant eldre, blant annet fordi slik bruk kan  være maskert av samtidig somatisk og psykiatrisk sykdom.
2. Vi trenger korte og effektive intervensjoner overfor eldre med risikofylt alkohol- og legemiddelbruk.
3. Vi må ta høyde for at morgendagens eldre vil forvente mer av hjelpeapparatet når de omsider får behov for hjelp.
4. Vi trenger mer differensierte tilbud som tar hensyn til at eldre utgjør en svært heterogen gruppe.
5. Vi må skape integrerte tjenestetilbud som kombinerer ekspertise og kunnskap om eldres sammensatte sykdomsbilder og spesielle behov, slik som eldremedisin/geriatri, alderspsykiatri og rus- og avhengighetsmedisin.
6. Eldre må i samme grad som yngre bli henvist videre til spesialistbehandling for sine rusproblemer når dette er nødvendig.
7. Vi trenger økt forskningsinnsats, blant annet om konsekvensene av risikofylt alkoholbruk i kombinasjon med bruk av vanedannende legemidler.

Fagrådet mener at det nytter med målrettet arbeid for å få alle aktører innen feltet mer oppmerksomme på, kunnskapsrike og handlekraftige i forhold til eldre og rus. Gjennom slik innsats kan både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helsetjenesten ivareta mange flere brukere på en mye bedre måte enn i dag.