Allerede for over 20 år siden uttalte nestor i norsk juss og professor i rettsvitenskap ved Universitet i Oslo, Johs. Andenes at: «På narkotikafeltet har vi hatt århundrets største feilinvestering i straff». Flere har fulgt Andenes i hans argumenter. Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund har blant annet uttalt til Aftenposten at satsingen på straff har hatt svært negative konsekvenser.

Den har medført enorme kontrollutgifter som har gått på bekostning av sosial- og helsepolitiske tiltak til forebygging og behandling, og dessuten ført til omfattende vinningskriminalitet. Satsingen på straff har påvirket prisnivået og dermed lagt grunnlag for organisert kriminalitet, nasjonalt og internasjonalt.

Aviser og sosiale medier flyter over av kronikker, artikler og meningsutvekslinger om hvordan norsk ruspolitikk burde se ut. Men fortsatt er kanskje ikke større politiske reformer av narkotikapolitikken noe å høste stemmer på?

I New York arrangerer FN et toppmøte om narkotika 19.-21. april der sluttdokumentet skal fortelle om status for verdens narkotikaproblemer og gjenstående utfordringer mot 2019. Fagrådet følger opp tematikken i ruspolitisk seminar 20. mai og har blant andre invitert Paul Larsson (bildet), professor i kriminologi ved Politihøgskolens forskningsavdeling med tittelen "Du kan legge rusen bak deg, men ikke en straffedom".

Paul Larsson har tidligere uttalt til Natt&Dag  at det er andre forhold enn straff som påvirker bruk av narkotika. Dersom straff hadde vært effektivt ville USA vært rent, men er i motsetning en nasjon med massiv bruk av narkotika. Han viser til statistikken til ESPAD (European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs) som viser liten sammenheng mellom straffenivå og bruk av narkotika. Larsson mener også at samfunn ikke straffer selvskading, med unntak av narkotika. Larsson har skrevet flere bøker om organisert kriminalitet og narkotikaregulering og vi ser fram til et tankevekkende seminar!