Blankholmutvalget la fram sin NOU (norsk offentlig utredning) like før jul: NOU 2018: 16 Det viktigste først— Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester. Fagrådets leder Jan Gunnar Skoftedalen og 18 andre organisasjoner møtte Blankholmutvalget til innspillsmøte 18. april 2018.

Men noen stor rolle spiller verken psykisk helse eller rus – i denne NOUen. «For selv om depresjon og angst er blant de fem ledende årsakene til helsetap i Norge, og psykiske lidelser er den vanligste årsaken til uføretrygd, er psykisk helse og rus knapt nevnt», skriver psykologtidskriftet.no.

Blankholmutvalget
Blankholmutvalget har bestått av 16 medlemmer oppnevnt av regjeringen Solberg i 2017 – og har vært ledet av Aud Blankholm. Blankholm er utdannet sykepleier og har bl.a. studert helseledelse ved Universitetet i Oslo. Hun har vært forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, administrerende direktør på Aker sykehus, personaldirektør i Staten og generalsekretær i Norsk Sykepleierforbund.

Nytte, ressurs, alvorlighet – og mestring
Kriteriene som i dag gjelder for prioriteringer i spesialisthelsetjenesten er nytte, ressurser og alvorlighet. Blankholmutvalget mener at kriteriene også er egnet for prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Samtidig har utvalget pekt på kommunenes ansvar for at befolkningen skal kunne leve med sin tilstand. Mestring er en sentral forutsetning for å kunne leve med en tilstand, og vil ha stor betydning for livskvaliteten til den enkelte, skriver utvalget. For mange av tiltakene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil derfor målet være at pasienten/brukeren skal kunne “mestre sin hverdag til tross for sykdom, smerter og/eller fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsnedsettelser”.

Utvalget anbefaler derfor at beskrivelsen av nytte- og alvorlighetskriteriet suppleres slik at de også fanger opp fysisk, psykisk og sosial mestring.

Nyttekriteriet
Utvalget skriver at forventet nytte av et tiltak – vurderes ut fra økt sannsynlighet for:
 overlevelse eller redusert funksjonstap
 fysisk eller psykisk funksjonsforbedring
 reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag
 økt fysisk, psykisk og sosial mestring

Ressurskriteriet
Ressurskriteriet skal ikke brukes alene, men sammen med de to andre kriteriene.

Alvorlighetskriteriet
Hvor alvorlig en tilstand er vurderes ut fra:
 risiko for død eller funksjonstap
 graden av fysisk eller psykisk funksjonstap
 smerter, fysisk eller psykisk ubehag
 graden av fysisk, psykisk og sosial mestring.
Både nå-situasjonen, varighet og tap av fremtidige gode leveår har betydning for graden av alvorlighet. Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med tiltaket.

Utvalget mener kriteriene bør danne grunnlaget for prioriteringsbeslutninger på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten, fra politisk og administrativt nivå til faglig nivå.

Det er, etter utvalgets vurdering, tre forhold som skiller den kommunale helse- og omsorgstjenesten fra spesialisthelsetjenesten:

  1. Kommunens brede samfunnsoppdrag. Når kommunens ledelse fatter beslutninger om ressursfordeling, må de også ta hensyn til andre sektorer enn helse- og omsorgstjenesten.
  2. Ulike faglige målsetninger. Spesialisthelsetjenesten fokuserer i stor grad på en avgrenset problemstilling eller én enkelt diagnose. Den kommunale tjenesten vil ofte måtte forholde seg til flere problemer eller diagnoser av gangen, og i større grad ha som mål at pasienten/brukeren settes i stand til å mestre sin tilstand og leve et godt liv med den sykdommen eller tilstanden man har.
  3. Ulikheter i forskningsgrunnlaget og systematisk dokumentasjon for tiltak som igangsettes. For mange tiltak som iverksettes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten finnes det lite systematisk dokumentasjon på effektene. Mangelfull kunnskap om effekten av tiltak, er en utfordring med tanke på å ta gode prioriteringsbeslutninger.

Lang tradisjon for å jobbe systematisk med prioriteringsspørsmål i helsetjenesten
Siden 1987 har fem offentlige utredninger vurdert prioritering i helsetjenesten:
– Lønning I (1987)
– Lønning II (1997)
– Grund-utvalget (1997)
– Norheim-utvalget (2014)
– Magnussen-gruppen (2015)

Les NOU 2018: 16
Det viktigste først— Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester

Foto: Blankholmutvalget.no

Les også:
Vil sikre bedre prioriteringer i de kommunale helsetjenestene