Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) leverte både et eget innspill pluss at de signerte på et felles innspill sammen med fem andre organisasjoner: A-larm, Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), MARBORG, proLAR Nett og Ivareta. Organisasjonen Barn av Rusmisbrukere (BAR) støttet innspillet fra de seks andre, men leverte et eget innspill med problemstillinger de ønsket å fremheve.

Bare fra den siste ukens samtaler på samtaletilbudet BaRsnakk.no har BAR vært i kontakt med mange barn og unge som nå kjenner ekstra på uforutsigbarhet og på det å være sammen med foreldre som sliter med rusutfordringer, hele døgnet. Dette er en særskilt situasjon ettersom skole, fritidsklubber, idrettsaktiviteter med mer er stengt. Mer ansvar overlates til barna, samtidig som en del voksne øker sin rusbruk på grunn av den totale situasjonen som er nå, skriver BAR i sitt høringssvar.

Det er så ensomt nå, jeg kan ikke være med noen. Jeg vet egentlig ikke hva en karantene går ut på.
Ungdom til BaRsnakk.no

Alle tre innspillene argumenterer for at rus og psykisk helse er en kritisk helsetjeneste som myndighetene må utarbeide mer konkrete anbefalinger for. 

Organisasjonene er ikke enige i at planlagte innleggelser og dagbehandling bør opphøre. Mange rusavhengige er i en alvorlig situasjon og de er bekymret for varsler om ikke planlagte utskrivinger fra spesialisthelsetjenesten.

RIO understreker at ideelle og private tjenester ønsker å ta en større del av pasientene om de regionale helseforetakene midlertidig lemper på krav om kompetansetetthet og skriver at “brukerorganisasjoner, erfaringskonsulenter, og sosialarbeidere ønsker å bidra til å sikre drift av rusbehandlingen og kan ta oppgaver for å sikre omdisponering av medisinskfaglig personell i en krevende tid som nå”.

Fellesinnspillet argumenterer for det samme og mener at TSB kan driftes en periode med lavere tetthet av medisinskfaglig personell gjennom bruk av likepersoner, sosionomer, psykologer samt ordinære miljøarbeidere og at dette vil avlaste kommuner og somatiske helsetjenester. Parallelt mener de at poliklinisk behandling ikke bør avsluttes, men heller leveres gjennom nye kommunikasjonsformer som er mulig uten smittespredning.

Organisasjonene peker på det de mener er to særegenheter innenfor rusfeltet som bør hensyntas i prioriteringene:

  • TSB har en rekke solide ideelle aktører som leverer gode tjenester, døgn/poliklinikk
  • TSB feltet har en særs høy grad av sosialfaglig arbeidskraft

BAR understreker at inntaksstopp og utskrivning fra behandling er uheldig for både pasientene og de nærmeste pårørende og skriver:

Angst, frykt og stress er faktorer som øker risiko for hele pasientgruppen og de pårørende ved en slik praksis. Vi er bekymret for at vi vil kunne se en økning i overdoser, kriminalitet og en vesentlig større belastning på mange pårørende. For oss innebærer dette at barna blir de som får den største belastningen i en allerede vanskelig hverdag. For oss er det viktig å være tydelige at dette ikke er faglig forsvarlig praksis, selv ved en krisesituasjon/rød beredskap.

Organisasjonene minner også om at den største delen av de med såkalte lettere rusutfordringer bor sammen med noen. Det er barn og voksne pårørende som kan bli mest skadelidende av nedskalering av døgn eller poliklinikk. Prioriteringsforslaget om at planlagte innleggelser og dagbehandling bør opphøre inntil videre, vil medføre et økt press på tjenestene, kommunen, brukere, pårørende, og kunne føre til tap av liv”, skriver organisasjonene.

Alle organisasjonene er enige om at terskelen for substitusjonsbehandling bør senkes slik at mennesker med rusproblemer slipper å oppsøke miljøer som eksponerer dem for smitte.

Et godt tilbud for folk med rusproblemer vil avlaste somatisk spesialisthelsetjeneste, kommunale legevakter, og pårørende og kunne være smitteforebyggende, avslutter fellesinnspillet.