Årsaken til bekymringen var usikkerhet og tvil om pårørendepasienters fortsatt kunne gis rettighet til helsehjelp for egen del i ruspoliklinikkene. Vi opplevde at det som sto i veilederen om de pårørende var uklart, og vi ble svært usikre på om direktoratet hadde tatt hensyn til rusfeltets mange innspill i høringsrunden før sommeren. Vi fryktet at vi nå ikke lenger kunne tilby pårørendepasientene helsehjelp hos oss. Årsaken er at pårørende var tatt ut som såkalt tilstandsgruppe.

Slik vi og andre kolleger i rusfeltet tolket dette, kunne det ikke bety annet enn at pårørende, dvs. ektefeller, foreldre, voksne barn av- og søsken til personer med avhengighetsproblematikk, etter 1.november ikke lenger kunne få helsehjelp for sin egen del ved rusinstitusjonene.

Veilederne fra Helsedirektoratet er viktige fordi de er styringsdokumenter for institusjonene som tilbyr behandling innen rusfeltet. Veilederne skal sikre kvalitet og god fagutøvelse. Da førsteutkastet til denne veilederen kom på høring før sommerferien var pårørende rett og slett fjernet som pasientgruppe. Da ble det bokstavelig talt liv i leiren! Et samlet rusfelt kastet seg over tastaturene og skrev tydelige høringssvar som pekte på at de pårørende måtte få beholde sine pasientrettigheter og fortsatt være pasienter hos oss på Borgestadklinikken og hos de andre rusinstitusjonene.

Diskusjonen gikk høyt i sosiale medier på mandag da hele rusfeltet tolket at Helsedirektoratet hadde gått mot alle høringssvar, og likevel ikke tatt de pårørende med som tilstandsgruppe.«Hva kan begrunnelsen være?» «Dette bør noen reagere på!» «Dette må sjekkes ut for det er jo en skandale.» «Dette er veldig trist.» «Dette kan ikke bli stående.» «Jeg kommer ikke på noe annet å si enn at dette er helt på trynet.»

Reaksjonene fra fagfolk og brukerrepresentanter var altså samstemte, sterke og mange. Også representanter for ekspertgruppa som jobbet med veilederen for Helsedirektoratet stilte seg spørrende til at pårørendepasienter ikke lenger var med.

Kommunikasjon kan virkelig være vanskelig! Helsedirektoratet omtalte alle de nye prioriteringsveilederne på sin Facebookprofil. Der skrev de bl.a. at: «Alle pårørende skal fortsatt få den hjelpen de trenger» Vi mistenkte da at de ville at pårørendepasienter skulle få denne hjelpen innen psykisk helsevern og ikke som tidligere også innen rusfeltet. Vi synes at pårørende- og de fastlegene som henviser dem, selv skal kunne velge hvor de vil henvises og få sine pasientrettigheter.

Det å være «pårørende» er selvsagt ikke er en diagnose. Noen pårørende blir imidlertid så syke av belastningene de er utsatt for at de må ha spesialisert helsehjelp. Vi mener at de skal kunne få denne hjelpen også i rusfeltet. Vi er eksperter på avhengighetsrelatert samspill, følgetilstander og veien til et bedre liv. Vi tror heller ikke pårørendepasienter vil bli prioritert innen et overbelastet psykisk helsevern.

Diskusjonen gikk høylydt i rusfeltet: Hvordan skulle vi forstå innholdet i den nye veilederen? Når pårørende ikke lenger var en tilstandsgruppe, betød det virkelig at vi ikke lenger kunne gi dem behandling?

Det ble betimelig å spørre Helsedirektoratet direkte på deres Facebookside: «Hva gjør vi med pårørendepasienter til TSB, skal vi fortsette å gi dem rett til behandling?» Svaret kom etter noen timer: «Pårørende har samme rettigheter som tidligere» Jeg overdriver ikke når jeg sier at det ble jubel i rusfeltet. Vi fortsetter altså som vi har gjort! Pårørendepasienter skal fortsatt få rett til behandling og kan nyte godt av all den kunnskapen som behandlingsinstitusjonene i rusfeltet har!