Senest 22. september sa Statsministeren på Fagrådets nasjonale rusfagkonferanse at "Vi lovet å gjeninnføre «den gylne regel» slik at rus og psykisk helse igjen skulle prioriteres i spesialisthelsetjenesten. Vi lovet en opptrappingsplan som tar for seg hele rusfeltet – fra forebyggende tjenester til ettervern, fra bolig til arbeid. Etter to år i regjering har vi levert det vi lovet. Og vi har lovet å fortsette. Vi satset på rusfeltet fra første dag i regjeringskontorene. Vi gjeninnførte «den gylne regel». Det har gitt resultater."

I 2014 gjeninnførte regjeringen den gylne regel. Få fikk imidlertid vite hvordan helseforetakene fulgte opp styringssignalene og mange mente at Høies økonomiske prioritering ble møtt med hemmelighold i sykehusene. Andre forklarte dette konkret med at - i de formelle oppdragsdokumentene fra departementet var den gylne regel redusert til et mål. Mål forplikter mindre enn regler og sykehusene følger først og fremst regler, pålegg og langtidsplaner.

Fagrådet er gjort kjent med at flere Helseforetak av denne grunn er mer lojale mot regler og langtidsplaner enn mot politiske mål. Politiske føringer har gjerne kort "levetid" og Helseforetakene har  planlagt sin drift mange år framover i tid med nedleggelser, prioriteringer og ønsket aktivitetsvekst. Høsten 2014 kom de regionale helseforetakene med en felles uttalelse til departementet hvor de ba om at psykisk helse ikke skulle prioriteres økonomisk. Det er sjelden at helsebyråkrater gjør medieutspill, men i denne sammenheng har flere uttrykt sin motstand av prioritering av psykisk helse. Hva handler dette om? Hvorfor blir det ikke en større offentlig debatt etter slike utspill?

Antallet rusbehandlingsplasser økte i 2014 viser tall fra SAMDATA. I Statsbudsjettet for 2014 ble det understreket at de regionale helseforetakene skulle kjøpe mer behandlingskapasitet fra ideelle virksomheter. Det var satt et mål om å øke antall plasser med om lag 200 totalt i de fire helseregionene. En bekymring knyttet til tallene fra SAMDATA  er imidlertid mengden pasienter som etter utskrivelse fra rusbehandling har ny innleggelse innen 365 dager. Uavhengig av type rusbehandlingsinstitusjon gjelder behovet for reinnleggelse ca 40 % av pasientpopulasjonen. Tallene gir klar tilbakemelding om at pasientforløpene ikke er gode nok. Mengden svingdørspasienter er for stor og rusfeltet har store forventninger til hva den nye opptrappingsplanen inneholder av tiltak og ressurser knyttet til nettopp denne utfordringen.

Fagrådet er i dialog med mange tunge, byråkratiske aktører i rusfeltet og enkelte setter spørsmålstegn ved flere tall i den politiske debatten. Nye penger er ikke nye penger sies det, men omdisponerte midler som får nye navn. Holdes rusfeltet og psykisk helse feltet for narr?  For noen uker siden presenterte KrF, Venstre, FrP og Høyre en ramme på opptrappingsplanen på 2,4 milliarder kroner over de neste fire årene. Parallelt kommer en vekst i TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) på om lag 770 millioner kroner. Høie understreket på pressekonferansen på Tyrili at det  handler om nye penger. Nye penger i tillegg til de som forrige regjering la inn i forrige opptrappingsplan og nåværende regjering i oppfølgingen av denne? Nye penger i tillegg til de millionene som allerede er prosjektorganisert og knyttet til Husbanken, Fylkesmannen, Helsedirektoratet og Kompetansesentrene? Eller nye navn?

Fagrådet ser fram til ny opptrappingsplan og krysser fingrene for at nye penger er nye penger og at Helseminister og Statsminister kan ha sine ord i behold når de gjentar "et historisk løft for rusfeltet".