For kommunenes del skal opptrappingsplanen bidra til boliger og styrking av lavterskel tilbud. Vi opplever at opptrappingsplanen bekrefter en tenkning og en satsning vi har vært i gang med i flere år i vår kommune. I stor grad har utviklingen skjedd ved hjelp av prosjektmidler gjennom Fylkesmannen. For oss har brukerplan vært en nyttig kartlegging for å kartlegge behov og gjøre prioriteringer i forhold til hvor vi har og vil utvikle tjenestene. Opptrappingsplanen fordrer i stor grad samhandling mellom de ulike aktørene på rusfeltet, og jeg tenker da på TSB og kommune. Dette gjelder både i forkant, under og etter behandling i TSB. Vi blir i samhandling utfordret til å gi tjenester på nye og mer fleksible måter både fra kommune og TSB. De brukerne som ønsker behandling og oppfølging vil jeg våge å påstå at vi i stor grad klarer å møte behovene til og gi gode og virksomme tjenester til, i samhandling mellom kommune og TSB.

Vi har imidlertid en annen gruppe i kommune som vi gir tjenester til, som jeg tenker er viktig i samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Dette er personer som i tillegg til rus også har en psykisk lidelse og ofte kombinert med lavt funksjonsnivå. Disse ønsker ikke alltid den hjelpen som tjenesteapparatet vil gi på den måten vi mener er riktig. Dette kan medføre at de ikke får tjenester. Vi ønsker også fremover å bli utfordret på å finne gode samhandlingsmodeller for å klare å ivareta denne gruppen. Dette vil omfatte tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og kommunen, og gjelde bolig, oppfølging, utredning og behandling. ACT team og FACT team møter noe av denne utfordringen. Jeg leser i både «Sammen om mestring» og opptrappingsplanen på rusfeltet at vi skal fortsette med en holdningsendring for å få mer recoveryorienterte organisasjoner og praksis. Dette tror jeg vil utfordre oss til en endring i måten vi gir tjenester på. Dette kan ikke oppnås bare ved å opprette nye former for samhandling og samhandlingsteam, og når det er gjort, fortsetter vi å gjøre som vi alltid har gjort.  

Opptrappingen på rusfeltet i kommunene til nå og den som fortsetter og Sammen om mestring og Samhandlingsreformen lærer oss noe om hvordan tjenester skal gis og av hvem. Fra et kommunalt ståsted er det ganske mange oppgaver som blir lagt til kommunen fremover. Noen av disse er hvordan vi skal innrette ø-hjelps senger/tilbud for psykisk helse og rus, økning av Psykologressurser i kommunen og mer krav til utredning og behandling av brukerne i kommunen. Vi er opptatt av å finne ut av hvordan vi skal løse disse utfordringen. Dette fordrer en fortsatt kompetanseoppbygging i kommunen. Mitt spørsmål er hvordan vi skal gjøre dette i praksis. For oss ser det ut som om flere av de tiltakene som kommunene nå skal bygge opp blir ganske like med tilbud spesialisthelsetjenesten gjør i dag. Jeg uroer meg for om vi skal komme til å bygge opp like tjenestetilbud i DPS og kommune for de samme brukergruppene. Etter min mening vil dette være helt meningsløst. Vi trenger god samhandling for å sikre gode, helhetlige pasientforløp for brukere med rusproblemer, ja, men jeg tenker samtidig at en løsning er at kommunene overtar DPS funksjonene og har sykehuset i ryggen.