Det er med forventning vi ser til en regjering som ønsker å styrke tilbudet til rusavhengige og samtidig satse på aktivitet, arbeid og utdanning for utsatte grupper et stykke unna arbeidsmarkedet. Som ansatt ved Stavne Arbeid og Kompetanse KF ønsker vi å bidra med noen innspill som kanskje kan styrke regjeringens arbeid mot satte mål.

Stavne Arbeid og Kompetanse KF driver blant annet tiltak for rusavhengige på oppdrag fra NAV, kommune, Helseforetak, kriminalomsorg og direktorat. Fokuset er arbeidsrettet rusrehabilitering der deltagerne tilbys oppfølging med utgangspunkt i egne mål og ønsker. Sammensatte behov søkes løst ved ulike samhandlingsmodeller der offentlige etater, nettverk, frivillige med mer yter samtidige tilbud.  Stavnes ”samhandlingsmodeller” rundt sårbare grupper ser ut til å gi resultater. Fellesnevner for de ulike tiltakene er mål om arbeid og aktivitet så vel som deltagelse i samfunnsliv. Stavne ble nylig rangert som nr 3 i landet som den attføringsbedriften som formidlet flest ut i lønnet arbeid fra tiltaket Arbeid med Bistand.

Et eksempel på en slik samhandlingsmodell er Brygga som driftes på oppdrag fra Trondheim kommune og Rusbehandling Midt Norge HF. Tiltaket er et tilbud under og etter endt døgnbehandling i spesialisthelsetjeneste.  NAV har bidratt med øremerkede tiltaksplasser for bistand ut i ordinært arbeidsliv. Målet er å kunne yte samhandlende tjenester i overgangen under og etter døgnbehandling til arbeid og inkludering i samfunnsliv.  Bryggas kanskje litt unike ettervernstilbud er et resultat av godt samarbeid nettopp mellom kommune, spesialisthelsetjeneste og NAV, der etatene bidrar fra hvert sitt ansvarsområde, under samme tak, i en ellers sårbarfase etter behandling.

Etter mange års godt samarbeid rundt arbeidsrettet rusrehabilitering, vel vitende om at mennesker med rus og avhengighets problematikk når mål om å komme seg ut i jobb, deler vi nå følgende bekymring;

Samhandlingsfokus rundt rusavhengige rettes i stor grad mot spesialisthelsetjeneste og kommune. Det statlige NAV med ansvar for kvalifisering og arbeid nevnes knapt nok i noen sammenheng. NAV er en sentral aktør fra det tidspunkt rusavhengige søkes inn til behandling i spesialisthelsetjeneste. Søknaden utløser mulighet for ytelsen Arbeid og Avklarings Penger (AAP), og dermed også utarbeidelse av aktivitetsplan fra NAV. Slik blir kanskje NAV den viktigste støttespiller i rusavhengiges rehabiliteringsprosess fra innsøking i spesialisthelsetjeneste, til et liv i arbeid/aktivitet etter endt behandling. Ytelsen AAP ble innført i 2010 og da gitt en tidsbegrensning på 4 år for mottak av stønaden (4 års regelen). Det totale forløpet fra innsøking i døgnbehandling til formidling ut i arbeid og aktivitet kan ofte overskride 4 år for rusavhengige.

Erfaring viser også at mange rusavhengige vil ha tilbrakt store deler av et 4 års forløp i påvente av døgnbehandling i spesialisthelsetjeneste eller oppfølging fra NAV.  Det heter at stønadsperioden for AAP kan i særlige tilfeller forlenges utover 4 år. Rusavhengighet i seg selv regnes ikke for å være særlig tilfelle. Vi håper at rusavhengighet vil kunne regnes som særskilt tilfelle og derved gi unntak fra 4 års regelen. Nav opplyser også at godkjent aktivitetsplan kan forlenge perioden på AAP. Det må være et uttalt mål for samfunnet at tidligere rusavhengige får nødvendig tilknytning til arbeidslivet etter endt døgnbehandling og at det legges til rette for at aktivitetsplan og AAP kan opprettholdes utover 4 år der dette er hensiktsmessig.

Det er svært viktig at den nye regjeringen gjør seg godt kjent med det statlige NAV sin viktige rolle i behandling og rehabilitering av rusavhengige. En slik innsikt bør ikke bare føre til økt antall tiltaksplasser men også at NAV, etter gode politiske prioriteringer, gis mulighet til å spesialisere tjenestene for rusavhengige tilsvarende satsning mot psykiatrien med VILJE VISER VEI, tiltak for LAR brukere og tilbakeføringsgarantien for innsatte i fengsel.  Dette er alle eksempler på gode tiltak fra NAV som vi har positive erfaringer med opp mot ulike målgrupper ved Stavne.

Rusavhengige konkurrerer sjeldent i ordinært arbeidsmarked uten tilbud om kvalifisering og oppfølging fra NAV. Det å søke raskeste vei til arbeid vil sannsynligvis være feilslått strategi ovenfor denne målgruppen.  Vår erfaring er at rusavhengige også etter endt behandling har behov for en tilpasset hverdag der ulike mål og planer harmoniseres slik at den enkelte gis reell mulighet for å skape ønsket liv, med god tilknytning til arbeidslivet på sikt. For mange vil dette innebære spesialiserte tiltak fra et samhandlende NAV med mulighet for nødvendig opplæring, utdanning og tilrettelagt arbeid/aktivitet.

Tidligere rusavhengige bør gis en reell mulighet til å forsørge seg selv og bidra med tiltrengt arbeidskraft. Alternativet kan bli at villig arbeidskraft parkeres i ”sofaen” med de helsefølger inaktivitet ofte medfører, både for den enkelte og omgivelsene rundt.  Et NAV med nødvendig attføringsapparat som rustes for å ta skikkelig tak vil være kostnadsbesparende for både NAV, kommuner, helseforetak og kriminalomsorg da ufullendte forløp og liv uten meningsfylt arbeid/aktivitet kan medføre nye innleggelser, kriminalitet og fengselsopphold.

Det Nytter!