Vi har forståelse for at det er en ekstraordinær situasjon, men kan ikke forstå at det innebærer at rusavhengige ikke skal få tilgang på døgnbehandling.

Om rus innenfor spesialisthelsetjenesten står dette:
Psykisk helse og rus (TSB) Planlagte innleggelser og dagbehandling bør opphøre inntil videre. Dette kan få konsekvenser for mange pasienter, og påvirke kommunens tjenester. Kommunikasjon mellom nivåene blir viktig. Det kan gjøres unntak ved alvorlige konsekvenser for pasientene og/eller andre. Planlagte poliklinisk konsultasjoner minimaliseres/begrenses til et “nødvendig nivå”, det vil si tiltak som er nødvendig for å ivareta liv og helse.

Et viktig moment er imidlertid at barn og unge og pasienter med alvorlig psykisk lidelse og/eller alvorlig rusmiddelproblem fortsatt må prioriteres.

Dette er prioriteringer fra Helsedirektoratet som de hevder er i tråd prioriteringsforskriften og kost/nytte.

I Norge ble prioriteringskriterier for spesialisthelsetjenesten forskriftsfestet i 2000
De tre kriteriene var sykdommens alvorlighetsgrad, forventet nytte og en vurdering av forholdet mellom kostnad og effekt. I 2016 justerte og presiserte Stortinget kriteriene. De tre gjeldende kriteriene er: nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. I 2018 ble NOU’en om prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste levert. Overordnet anbefaler den at de samme kriteriene brukes.
Bjørn Guldvog, helsedirektør

Prioriteringene tar ikke hensyn til at mer enn 50 prosent av døgnplassene gis av ideelle virksomheter. Mange ideelle tar fortsatt imot pasienter og tar nødvendige forhåndsregler. Personalet her er ikke omdisponert. De offentlige løser også situasjonen ulikt ut fra hva vi kjenner til. Praksis blir svært ulik og her blir forskjellen stor knyttet til hvor du har søkt rusbehandling i landet. 

De nye prioriteringene skaper derfor stor bekymring i rusfeltet. Mange av pasientene lever ustabile liv med kompliserte sykdomstilstander og ofte ustabile boforhold. Å miste behandlingstilbud og dagtilbud kan føre til større smittefare for denne pasientgruppen, noe vi tidlig gikk ut med og understreket for helseministeren. Her står også mange av bruker- og pårørendeorganisasjonene sammen.

Vi ser nå at livreddende lavterskeltiltak og akuttavdelinger stenger, og at pasienter som er innlagt i langtids døgnbehandling skrives ut. Utskriving øker risikoen for tilbakefall til rus. Dette frykter vi at på sikt heller vil øke smittefaren enn å minke den.
Fra brevet til helseministeren signert av Tommy Sjåfjell – A-larm,  Arild Knutsen – Foreningen for Human Narkotikapolitikk, Michael Lindholm- Ivareta, Are Lerstein – Foreningen Medvandrerne, Marius Sjømæling – Barn av Rusmisbrukere, Vidar Hårvik – Marborg, Heidi Hansen, Asbjørn Larsen – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Ronny Bjørnestad – proLAR Nett

Kommunene får alt ansvar
Deler av spesialisthelsetjenestens ressurser er omdisponert i en krisesituasjon. Alt ansvar er lagt til kommunene.

Om kommunale tjenester står dette:

Psykisk helse og rus: Opplevelse av ekstra sårbarhet, selvmordsproblematikk og psykoseutvikling kan trigges i krisetid.
• Barn av psykisk syke/rusmisbrukere må ivaretas
• Lavterskeltilbud må opprettholdes for å gi tilbud til de mest sårbare personene og for å avdekke alvorlig sykdomsutvikling
• Samhandling mellom kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten må sikres for oppfølging av denne pasientgruppen

Siste ord er ikke sagt. Vår største bekymring er at mange med rusproblemer vil bli smittet, og dermed vil bli bærere av viruset. Aktiv rusing medfører tett kontakt med andre mennesker. Om ikke det blir satt inn gode målrettede tiltak nå vil dette få enorme konsekvenser for en sårbar gruppe og deres familie og venner.