Foruten brukerne selv er det mange aktører som forholder seg til gatemiljøet og som har sterke meninger. Vi har eksempelvis helsepersonell, brukerorganisasjoner, lavterskeltiltak, pårørende, politi, vektere og utekontakter.

Det er et lappeteppe av aktører som i årevis har gått seg inn i et mønster der de prøver å utfylle hverandre i et mer eller mindre planlagt samarbeid. På ruspolitisk seminar 8. desember kommer flere av aktørene fra gatemiljøet, blant annet leder i seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt Einar Aas (bildet v.) og leder for uteseksjonen i Oslo kommune Børge Erdal (bildet h.).

Både politiet og utekontakten ser daglig hvordan miljøene og enkeltmennesker sliter, nedverdiges, men også posisjonerer seg, får en plass på den kriminelle rangstigen. Noen får respekt i miljøet for uredd pengeinnkreving og torpedovirksomhet. Noen brukere "lykkes som selvstendig næringsdrivende", - en betegnelse stand up komiker Merethe Lindstad har klistret på sin egen fortid som langer.

For hva kommer egentlig til å skje på gata ved en avkriminalisering? - spør Fagrådet Børge Erdal på ruspolitisk seminar. Uteseksjonen i Oslo ble opprettet i 1969 og har som hovedoppgave å jobbe oppsøkende mot barn og unge voksne som har rusproblemer - for blant annet å forebygge kriminalitet. Tidligere har Erdal uttalt i en kronikk i Dagsavisen:

Det er behov for en ekstra innsats slik at færre unge blir værende i alvorlig rusavhengighet. Å etablere seg som ung voksen gjennom de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum, er kanskje en av de verst tenkelige måtene å starte voksenlivet på. 

Er det sånn at kriminaliseringen forvirrer oss, som Arild Knutsen skriver i boka "fra forbud til fornuft". - At kriminaliseringen i seg selv skaper et "oss-og-dem"-samfunn, med sterk stigmatisering av narkomane?

Diskusjonen i det offentlige rom har de siste ukene hatt en sterk undertone av stadig økt politisk aksept for å avkriminalisere personlig bruk og besittelse av narkotiske stoffer. Enkelte mener også at det ligger  enkle tiltak tilgjengelig umiddelbart. Bård Standal, nestleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, er en av dem. Han uttalte sist uke at dersom justisminister Anders Anundsen vil, kan han umiddelbart, med et pennestrøk, uten hinder av norsk lov, sørge for en effektiv og positiv endring ved å sende ut et rundskriv som instruerer politidistriktene til å fjerne narkotikalovbrudd politiet selv anmelder fra oppklaringsstatistikken. Da vil mange av de unødvendige og ressurskrevende småsakene fjernes.

Men om vi drar diskusjonen hakket lenger. - Vil en avkriminalisering få betydning for organisert kriminalitet? Vil mindre fokus på brukerdosene gjøre politiet mer effektive i forhold til smugling og bakmennene? Kan mindre stress hos brukerne faktisk påvirke politiets hverdag og i så fall hvordan? Einar Aas har i en årrekke frontet politiet i deres arbeid med å knekke mafiavirksomhet, narkotikanettverk og innførselsårer. Han har ledet aksjoner der flere tonn med narkotika har blitt beslaglagt. Fagrådet ser fram til å høre hans tanker om hva avkriminalisering kan føre til.

Ikke gå glipp av ruspolitisk seminar 8. desember på Gamle Museet i Oslo!