Både Høyre, Venstre, Senterpartiet, Miljøpartiet de grønne, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har gått inn for å overføre reaksjoner på rusbruk fra justissektoren til helsefeltet.

Vil ha en restriktiv alkoholpolitikk
Arbeiderpartiet skriver på sin nettside at de vil ha en sterk og kunnskapsbasert ruspolitikk som forebygger rusproblemer. For å forebygge og begrense følgene av rusmisbruk vil Arbeiderpartiet sette alkohol tydeligere på kartet ved å:
- Føre en restriktiv alkoholpolitikk
- Opprettholde Vinmonopolets viktige samfunnsrolle
- Vurdere å la Vinmonopolet ta over driften av taxfree-ordningen når gjeldende avtale utløper. Inntektene til flyplassene videreføres
- Innholdsmerke alkoholholdig drikke
- Sørge for at det på alle arbeidsplasser er retningslinjer for alkoholbruk
- Styrke tiltakene rettet mot barn som vokser opp i hjem med rusutfordringer

Et tydelig regjeringsalternativ?    
Sittende regjering har prioritert rusfeltet høyt. Det er gledelig at også Arbeiderpartiet kommer med et tydelig alternativ gjennom å beskrive behovet for en større endring av ruspolitikken i neste stortingsperiode. Arbeiderpartiet presiserer det samme som Høyre at en omlegging må innebære at de helse-, justis- og strafferettslige sidene av dagens politikk må endres.

Vedtak får kritikk fra flere hold
Arbeiderpartiet kaller arbeidet en reform og knytter følgende vedtak til dette: "Arbeiderpartiet vil endre reaksjonene mot narkotika til eget bruk. Arbeiderpartiet vil fortsatt at narkotika skal være ulovlig, men at rusavhengiges overtredelser av loven møtes med alternative reaksjoner, ikke straff. Alternative reaksjoner vil kunne være helsehjelp, oppfølgingssamtaler, pålagte helse- og sosialfaglige oppfølgingsprogrammer, skriftlige advarsler og i ytterste konsekvens bøter overfor personer som kan sies å åpenbart ikke ha et rusproblem".

Dette vedtaket ble i forkant av landsmøtet kritisert av blant andre Ina Roll Spinnangr  (leder av Foreningen Tryggere Ruspolitikk) ettersom forslaget etter hennes oppfatning innebærer, at Arbeiderpartiet, i motsetning til flere andre partier, «vil fortsette å straffe de fleste brukere av illegale rusmidler, ettersom de aller fleste som bruker illegale rusmidler, ikke har et rusmiddelproblem».

Forsker Andreas Wahl Blomkvist, professor Paul Larsson og psykologspesialist Anne Helene Tveit har også gått ut offentlig og beskrevet sin bekymring for Arbeiderpartiets vedtak. De kaller vedtaket en hybridløsning der folk med rusproblemer skal møtes med hjelp og de andre skal vurderes for reaksjoner som bøter, program og advarsler. De argumenterer for at vedtaket bommer på selve essensen i avkriminalisering. De peker på at grenseoppgangen mellom de som har problemer og ikke, er uklar, og kan føre til at folk lyver på seg et problem de ikke har, for å unngå straffereaksjoner.

Nevner ikke pakkeforløp
Arbeiderpartiet omtaler ikke det pågående og omfattende arbeidet med "pakkeforløp i rusbehandling" i sine vedtak, men beskriver tilsvarende mål for rusfeltet:
- Gi ruspasienter persontilpasset oppfølging knyttet til jobb og bolig
- Tilbudet til ruspasienter skal organiseres som helhetlig og godt koordinerte pasientforløp uten unødige forsinkelser.
- Behandlingsforløpet skal inkludere ettervern ved forpliktende oppfølgingsavtaler mellom helseforetakene og kommunene
- Sørge for bedre måling av kvaliteten på rusbehandling og sørge for at resultatene av ulike  behandlingstilbud lettere kan sammenlignes
- Gi sårbare mødre tilbud om oppfølging og utredning på spedbarns- eller familiesenter
- Starte opp en kontrollert studie av heroinassistert behandling
- Innføre brukerrom som skal utvikles i retning av helsehjelpssentre. Inntil dette er på plass, må det bli tillatt å røyke blant annet heroin på dagens sprøyterom

Sist, men ikke minst ønsker Arbeiderpartiet å nedsette en ruskommisjon som skal fremme konkrete, kunnskapsbaserte forslag til hvordan ruspolitikken skal endres.

Ingen tvil om et skifte fra straff til helse
Det er nå ingen tvil om at vi i Norge i løpet av neste stortingsperiode vil oppleve en ruspolitisk paradigmeskifte hvor helsehjelp fremfor straff skal benyttes. Detaljene i en ny ruspolitikk, uavhengig av hvilken regjering som sitter, vil ta noe tid å utforme. Men under Fagrådets ruspolitiske seminar 8.desember 2016 gikk nestleder i Høyre, Bent Høie og Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen, langt i formidle at veien til ny politikk vil være å sette ned et NOU-utvalg.

Erfaringsmessig vil NOU-utvalg bruke mange måneder på sitt arbeid, kanskje opptil 12 måneder. Med høringer og behandling i departementet er siste del av 2019 kanskje det tidligste, mest realistiske tidspunkt hvor Stortinget får en sak om ny ruspolitikk. Det viktige signalet om at straff ikke er måten vi skal møte rusavhengige på i fremtiden, håper Fagrådet at vi ser konsekvensene av allerede i år.