Samme år kom det regjeringsoppnevnte Barnevoldsutvalget til barne- og likestillingsminister Solveig Horne, med NOUen «Svikt og svik». Nå beskriver et debattinnlegg på politiforum.no en "eksplosjon" i antall anmeldelser og at det ikke er bevilget nok penger til å følge opp disse.

Høringssvarene fortsatt under behandling over ett år etter fristen
Høringsfristen til NOUen var 30. november 2017. Regjeringens nettsider forteller at høringsvarene til NOUen fortsatt er under behandling.

Nettopp denne dagen kom imidlertid regjeringen og KS med en felles uttalelse om vold og overgrep mot barn der de ville samarbeide for å bekjempe den alvorlige svikten mot barn, og for å forebygge vold og overgrep. For 2018 var det satt av 811 millioner kroner for å følge opp tiltakene i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep.

Oppgaven til Barnevoldsutvalget var å undersøke særlig alvorlige saker av vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn, hvor spørsmålet har vært om forholdene kunne blitt forebygget eller avdekket av tjenesteapparatet på et tidligere tidspunkt. Mandatet var å finne ut hva som gikk galt, finne systemsvikt, for så å kunne anbefale tiltak som beskytter barn mot slike krenkelser i fremtiden.

Barnevoldsutvalget avdekket svik
Svikene som ble avdekket gjennom Barnevoldsutvalget i 2017 omfattet brudd på lover, forskrifter, retningslinjer og krav til forsvarlige tjenester. Dette understreket nestleder i Barnevoldsutvalget Dag Nordanger og leder Ann Kristin Olsen i en artikkel i Aftenposten: – Innblikket vi har fått, har gjort et dypt inntrykk... Som oftest var alarmsignalene mange nok til at man burde forstått og grepet inn. I de fleste sakene mottok barna eller familien oppfølging fra flere offentlige tjenester, men uten at det som foregikk ble fanget opp, skrev de.

En fremtredende svikt var at en unnlot å snakke med barna selv for å undersøke mulig mishandling. Barn i talefør alder er den nærmeste kilden til informasjon om deres egne liv, og viktigheten av slike samtaler understrekes i en rekke retningslinjer.

Det var første gang et offentlig utvalg konkret gikk gjennom en samling av de alvorligste sakene om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn.

Når utvalget, etter saksgjennomgangen, fant så omfattende systemsvikt at de kaller det svik mot barna, bør det føre til effektiv handling og omfattende tiltak for å trygge barna bedre. Nå ser vi det motsatte?

Utvalget kom med 57 tiltak på ulike nivå.

Ny interpellasjon i Stortinget
Sosialistisk Venstreparti (SV) reiste en interpellasjon i Stortinget 4. desember 2018 vedrørende vold i nære relasjoner. Arbeiderpartiet har gjentatte ganger foreslått tiltak i for å styrke arbeidet mot vold og seksuelle overgrep. "Det er alvorlig at regjeringen ikke har fremmet en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner etter at den forrige gikk ut i 2017", uttalte Maria Aasen-Svensrud (Ap) fra justiskomiteen til politiforum.no nylig. Hun har, sammen med flere opposisjonspolitikere, fremmet et representantforslag om å iverksette konkrete og forpliktende tiltak mot vold og overgrep mot barn.

"Opptrappingsplanen fra regjeringen er verken konkret, forpliktende eller i tilstrekkelig grad finansiert. Planen har store mangler og har fått omfattende kritikk fra blant annet Barneombudet og Unicef... Statistikk fra politiet viser at antall saker som gjelder seksuell handling, omgang og krenkende adferd utført mot barn mellom 14-16 år har økt med 182,3 prosent siden 2013".
Maria Aasen-Svendsrud

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021)
Regjeringens Opptrappingsplan mot vold og overgrep gir en oversikt over situasjonen i 2017, over tiltak for å bekjempe vold og overgrep, og over hovedutfordringene knyttet til vold og overgrep. Planen inneholder både kortsiktige og langsiktige tiltak og strategier for å møte utfordringene.

FNs bærekraftmål
Norge har sluttet seg til FNs bærekraftsmål som består av 17 mål og 169 delmål. Arbeidet for å bekjempe vold og seksuelle overgrep er nedfelt i flere delmål. Særlig viktig er:
- delmål 5.2 Avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner, både i offentlig og privatsfære, herunder menneskehandel, seksuell og annen form for utnytting
- delmål 16.2 Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold mot og tortur av barn

Bærekraftsmålene er ikke juridisk bindende, men medlemslandene har forpliktet seg til å rapportere om nasjonal oppfølging av målene. Norge rapporterte som et av de første land til FN, om nasjonal oppfølging i juli 2016.

En lang historie
På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet så Vista analyse allerede i 2012 på de samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner. Overslaget viste at det koster samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig. Samfunnsøkonomiske kostnader betyr de offentlige kostnadene i politi, rettsvesen, helsevesen osv. knyttet til vold i nære relasjoner. Det omfatter også omkostninger som ofre for vold i nære relasjoner får i form av utlegg og tapte inntektsmuligheter. Andre samfunnsøkonomiske kostnader for ofrene og deres livskvalitet lar seg i praksis ikke regne ut.

Rapportenes funn og Haltmeyers erfaringer gir grunn til både ettertanke og handling. Vi må i mye større grad tørre å stille de viktige spørsmålene slik at vi avdekker flere saker tidligere.

Med Statsministerens nyttårstale i bakhodet er det lov å undre seg over hvorfor ikke Barnevoldsutvalgets NOU og høringssvar har fått høyere prioritet. 

Les også:
– Å forebygge rusavhengighet og psykiske lidelser er å stanse overgrep og vold mot barn

Kostnader knyttet til tiltak i Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021)

– En hån mot barna, sier barneombudet om Regjeringens satsing mot familievold