Anbudsrunder på medisiner tvinger et flertall i pasientgruppa til å, med jevne mellomrom, skifte medisiner. Ikke ut fra eget behov eller ønske, men ut fra hvem som vinner anbudsprosessen. 

Priskrig og monopol

Medikamentene som brukes i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), har gjennom flere år vært lagt ut på anbud hvilket fører til «priskrig» mellom leverandørene. Slik er det fremdeles. 

Brukerorganisasjonen proLAR Nett har i lengre tid gitt tydelige innspill til Sykehusinnkjøp om ulempene ved kun én «anbudsvinner» og én leverandør av medikamenter. 

Det som er nytt fra juni 2021 er at ingen av leverandørene er blitt lovet en høy markedsandel (70 prosent - 30 prosent). En spesialistgruppe for LAR har dette året vunnet fram med ønsket om et bredere utvalg av medisiner. 

Anbudsrunde er jo forsåvidt greit det, det skaper jo konkurranse i industrien. Men dersom myndighetene vil ha én vinner og lover de monopol blir det fort veldig feil. Da blir tilbudet ekstremt innsnevret. I neste runde har de heldigvis gått bort i fra dette og lover ikke lengre en høy grad av salg til vinneren, men Sykehusinnkjøp vil selvsagt at helseforetakene benytter de som leverte billigst avtale.
Ronny Bjørnestad, leder av brukerorganisasjonen proLAR Nett

Med muligheten til et bredere utvalg av medisiner vil det i større grad bli opp til pasient og lege å finne hvilken medisin som passer best i den enkeltes situasjon. Dette har imidlertid påvirket priskrigen i motsatt retning og ført til at prisene har gått opp. For pasienter i LAR blir dette et stort problem når spesialisthelsetjenestene fortsatt ønsker og anbefaler å bruke det rimeligste alternativet. 

Konsekvensen kan igjen bli få eller ingen alternativer i valg av LAR-medikament. 

Åpner for bruk av andre medisiner med begrunnelse i journal

Fra 1. juni 2021 vil det med andre ord fremdeles være slik at rangeringen skal følges og at bruk av det billigste legemiddelet skal benyttes, men legene har mulighet til å avvike fra rangeringen om dette begrunnes i journalsystemet. 

Mangfoldet av medikamenter er det jo enighet om at det skal være, men dessverre blir det ikke helt sånn for mange. Folk etterlyser et bredere tilbud av medikamenter og det burde vi helt klart hatt for lengst. Vi oppfordrer LAR-brukerne nå til å be om å få bruke den medisinen de fungerer best på, og forklare hvorfor. Det må gode grunner til for å få bytte fortsatt - dessverre.
Ronny Bjørnestad 

Levometadon fra DNE er inne på lista over godkjente medikamenter, men blir foreløpig lite brukt. Metadon tabletter blir også i liten grad brukt som et godt alternativ. Noe som er veldig synd, mener Bjørnestad. 

Metadon vil fortsatt være tilgjengelig med DNE metadon og Nordic drugs. Suboxone som inneholder nalokson vil komme i en ny variant fra en annen leverandør i stedet for den som finnes i dag. De som pr i dag bruker Suboxone, vil fra 1. juni få medikamentet fra ny leverandør. 

Å få bytte fra et buprenorfin preparat til et annet burde jo i utgangspunktet ikke være så vanskelig, men det er faktisk det for en del mennesker der ute. Samme med metadon variantene - det burde ikke være vanskelig å få et valg mellom den med søt smak og den uten - men slik er det faktisk.
Ronny Bjørnestad

Bivirkninger og plager

Bjørnestad forteller at endel av LAR-brukerne merker liten forskjell etter medisinbytte  da virkestoffene er de samme - mens andre strever med bivirkninger og plager fra  nye tilsetningsstoffer. Noen rapporterer om hodepine, hovne bein/armer, kløe og generelt mindre virkning av medisinen. Dette gjelder gjerne for dem som har måttet bytte fra original subutex til generisk buprenorfin fra Orifarm, sier han.

Brukere som har måttet skifte medikament, spesielt i Buprenorfin-kategorien rapporterer ofte om usikkerhet ved å bytte til noe ukjent. Kanskje ikke så rart hvis man har stått på et spesifikt medikament i mange år og fungert bra for så å bli "tvangsbyttet" til en rimeligere variant?
Ronny Bjørnestad

Alle medisiner har bivirkninger over tid. Utfordringen er at LAR-medisiner er tenkt som langvarig behandling med mål om at pasientene får den medisinen som er best for at de skal kunne fungere optimalt, ut fra sin opiatavhengighet.

Maktubalanse i LAR-behandlingen?

Vi i Fagrådet har fått en del tilbakemeldinginger fra LAR-brukere om at brukermedvirkning og holdningen om at "pasienten er ekspert på eget liv" ikke gjelder for dem. De beskriver stor grad av maktubalanse, mistillit og kontroll i LAR-systemet. Dette inkluderer også diskusjonen knyttet til medisinbytte. 

LAR systemet har alltid hatt en vanskelighet i forhold til "maktbalanse". LAR- legen bestemmer til syvende og sist om man skal bli hørt og få bytte medisin eller ikke. Det er utrolig vanskelig i møte med LAR-konsulent eller LAR-lege å bevise eller dokumentere de bivirkninger man opplever. De avfeier det som oftest med at det kan skyldes andre ting. Det skal veldig mye til for å bli trodd og hørt når det gjelder bivirkninger og somatiske plager som kan skyldes langvarig medikamentbruk. Dette er en av systemets verste hemsko! 
Ronny Bjørnestad

Positiv utvikling

LAR har utviklet seg mye de siste årene, flere har fått på plass tiltak som fungerer godt og en stor andel av brukergruppa går det veldig bra med.

Det er også knyttet høye forventinger til nye reviderte LAR-retningslinjer som snart er ferdige. 

Brukerorganisasjonen proLAR Nett har markert seg kraftig de siste årene og gjort en stor forskjell for mennesker i legemiddelassistert behandling (LAR). Ikke bare i kampen for et bedre, bredere og mer individtilpasset medisintilbud, men også i kampen for å sikre utredning av somatisk sykdom med mål om blant annet å eliminere Hepatitt C viruset. Innen kort tid skal organisasjonen i gang med en ny brukerundersøkelse som vil ta for seg tre sentrale tema: maktforhold, medikamentønske og hvordan brukerne opplever behandlingen.

Det blir svært interessant å se resultatene av brukerundersøkelsen som proLAR Nett vil gjennomføre. Vi lover å komme tilbake med mer informasjon om denne når resultatene er klare.