Anabole steroider - en "lillebror" i rusfeltet?
Anabole androgene steroider er ikke inkludert i debatten om avkriminalisering og kanskje heller ikke tatt helt på alvor når det kommer til avhengighet og konsekvenser.
Det er sju år siden anabole steroider ble ulovlig i Norge - og inkludert i ruspolitikken. Stortinget vedtok endringer i legemiddelloven i 2013 som omfattet forbud mot bruk og besittelse av dopingmidler. Dette kom som et resultat av Stortingsmeldingen "Se meg" i 2012, som viet mye oppmerksomhet til utfordringene knyttet til doping.
Kriminalisering er ingen døråpner
Som kjent er ikke kriminalisering av rusmidler og dopingmidler nødvendigvis en døråpner til behandling - men blir like gjerne en barriere mot å ta kontakt med helsevesenet. På tross for dette ble ikke anabole androgene steroider (AAS) inkludert i NOU-utvalgets forslag til rusreform "fra straff til hjelp" i 2019. Anabole androgene steroider (AAS) er den mest brukte gruppen av dopingmidler.
Rusreformens formål er å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika. At anabole steroider ikke er inkludert i utredningen, fikk oppmerksomhet og kritikk, men utvalget forsvarte seg med at steroider faller utenfor intensjonen til reformen. Ved påsketider 2021 er det forventet at Regjeringen kommer med en beslutning om utredningen.
Innenfor ruspolitikken, men likevel utenfor
Bakgrunnen for rusreformen "fra straff til hjelp" var erkjennelsen av at rusproblematikk i all hovedsak er en helseutfordring. Tilsvarende begrunnelse som ble brukt da AAS ble inkludert med behandlingsrett i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). AAS er assosiert med alvorlige mentale og fysiske helseproblemer og studier viser at hver tredje mannlig pasient i rusbehandling også har brukt AAS.
Det er jo helt absurd om en person blir tatt med både anabole steroider og rusmidler til eget bruk - og så skal dette håndteres i to ulike systemer. Jeg synes det er faglig feil at anabole steroider ikke er inkludert i rusreformen, jeg forstår ikke hvorfor og jeg savner en skikkelig begrunnelse.
Ingrid Havnes, forsker og psykiater ved Oslo Universitetssykehus (OUS)
To studier blant 1499 innsatte i 57 norske fengsler og 563 pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) peker på at de som bruker AAS har en tyngre rusproblematikk enn de som kun bruker illegale rusmidler. Et flertall av pasientene i TSB som deltok i studien var i døgnbehandling.
Studiene er utført av forsker og psykiater Ingrid Havnes og kolleger ved SERAF, Universitetet i Oslo, og AAS forskningsgruppe ved OUS. Anne Bukten ved SERAF ledet fengselsstudien NorMA og Astrid Bjørnebekk ved AAS Forskningsgruppe OUS ledet TSB-studien.
De debuterer tidligere og bruker flere rusmidler. I TSB-gruppen hadde nesten halvparten (45 prosent) begynt med steroider for å endre utseende fra en tynn, ruspreget kropp til en mer sunn og muskuløs kropp.
Bruk av AAS var høyest blant pasienter som foretrekker sentralstimulerende midler og lavest blant de som foretrekker alkohol. Et viktig poeng som TSB-studien peker på, er at seks av ti pasienter ikke ble spurt om erfaring med, eller bruk av AAS, av sine behandlere. Av de pasientene som ble spurt, var det mange som opplevde stor mangel på kunnskap om AAS blant de ansatte.
Frykt for sanksjoner hindrer folk i søke hjelp
Oslo Universitetssykehus (OUS) er et av sykehusene i Norge som har gitt mange pasienter poliklinisk behandling for avhengighet av anabole steroider. 
I tillegg tilbyr Steroideprosjektet ved Nasjonal kompetansetjeneste TSB, OUS anonyme informasjons-samtaler om helserisiko og behandling av anabole steroider.
Siden 2015 har over 600 personer som bruker anabole steroider og over 100 pårørende fra hele landet tatt kontakt. Mange brukere forteller at lovforbudet og frykt for sanksjoner gjør at de ikke tar kontakt med hjelpeapparatet, til tross for betydelige helseproblemer. Etter samtalene har tre av fire ønsket behandling.
Plutselige og uventede dødsfall
Psykiater og forsker Ingrid Havnes har studert og beskrevet hvordan AAS påvirker fysisk, psykisk og sosialt og hun skal framover forske på hvilken behandling som hjelper brukere best. Havnes er bekymret siden bruk av anabole steroider kan gi økte fysiske og psykiske helseproblemer og økt dødelighet.
I 2016 var Havnes seniorrådgiver ved Statens Helsetilsyn som da publiserte en artikkel om åtte plutselig, uventede dødsfall blant unge menn med samtidig AAS-bruk, psykisk lidelse og ruslidelse. Dødsfallene viste hvor komplisert og sammensatt det kliniske bildet kan være og at AAS kan ha betydning for akutt fysisk sykdom, depresjon og selvmordsproblematikk. Dette vil sammen med akutt ruspåvirkning kunne medvirke til plutselige og uventede dødsfall.
AAS "skrur av" hypofysen
Store doser AAS omdannes til testosteron som «skrur av» hypofysen slik at testosteronproduksjon i kroppen stopper, forteller Havnes - Når folk prøver å slutte, og steroidene er skilt ut, blir mange alvorlig deprimerte i mangel på testosteron - og kan trenge hjelp i tre til tolv måneder, som er tiden det vanligvis kan ta hypofysen å komme i gang igjen.
Under soning, i varetekt og avrusning er det derfor spesielt viktig med kunnskap om AAS, ettersom det er nettopp her de sterkeste symptomene på testosteronmangel gjør seg gjeldende; depresjon, angst, søvnproblemer, sterk utmattelse og redusert seksualfunksjon.
Ingrid Havnes, forsker og psykiater ved OUS
Bedre nytte av hjelp enn straff!
Kvinner er i mindretall når det gjelder bruk av AAS, og de har ofte brukt ulike typer slankemidler først. De lar gjerne en mannlig kjæreste, trener eller venn ta valget om hvilke steroider de skal bruke og risikerer varige maskuliniserende trekk og andre bivirkninger. Havnes understreker at hun og kolleger ofte har funnet lav selvfølelse, ønske om å høre til og andre sårbare sider som en motivasjon til å bruke AAS, hos både kvinner og menn de har intervjuet.
Folk bruker anabole steroider for å oppnå noe positivt, sier Havnes. For noen er det et verktøy til å håndtere vanskelige ting i livet. Én av tre utvikler avhengighet som kan handle om en kombinasjon av kroppsbildeforstyrrelse, belønningseffekten steroider kan gi og det at en kan få uholdbare symptomer på lavt testosteronnivå ved forsøk på å slutte. Bruken fortsetter til tross for helseproblemer og endret adferd. Mange har samtidige rusmiddelproblemer. Denne brukergruppen har et bredt spekter av helseutfordringer og vil dermed ha bedre nytte av hjelp enn straff, avslutter hun.
Kjenner du noen som trenger hjelp?
Trenger du hjelp til å slutte med anabole steroider eller håndtere bivirkninger etter bruk? Både brukere, tidligere brukere og pårørende har rett til behandling, og kan få hjelp gjennom Steroideprosjektet. Du kan være anonym og spørre om alt.
Steroideprosjektet består av spesialister på anabole steroider som kan gi deg god informasjon og eventuell veiledning videre inn i behandling. Tilbudet om anonym samtale er gratis og forplikter ikke til behandling.
