Alkoholdødsfallene får for lite oppmerksomhet!?
Sist uke kom de dystre tallene med 324 overdosedødsfall i 2020. I tillegg til disse var det 386 alkoholrelaterte dødsfall i Norge. Hvorfor får ikke disse dødsfallene like stor oppmerksomhet i media som narkotikautløste dødsfall?
Har alkohol havnet i blindsonen fordi et flertall av befolkningen bruker det? Og hvordan skal vi løfte opp en konstruktiv debatt om alkohol som rus- og nytelsesmiddel når det samtidig skaper nød, død og fortvilelse?
Tommy Sjåfjell, styremedlem i Fagrådet og ansatt i A-larm, skrev på sin facebook-side dagen etter at dødsårsakstallene var lansert:
Er ikke dødsfall like tragisk uavhengig av rusmiddel? 386 personer døde: Dette er våre naboer, venner og kollegaer, dette er noen mødre, fedre, sønner, døtre og familie. Jeg mener problemet fortjener mer omtale enn det får. Vi vet også at tallet 386, er toppen av et isfjell (svært få obduseres). For noen års iden anslo man at det totale antallet var 1500 pr år.
Bagatelliseres alkohol i valgkampen?
Onsdag 18. august, under Arendalsuka, har bruker- og pårørendeorganisasjonene et arrangement klokka 13 - 14.15 om alkoholens plass i valgkampen.
Arrangementet vil bli en hybrid ved å både være fysisk på taket av Tyrili Arena i Arendal sentrum og streames via vår Facebook-side @rusfeltet.
Hvorfor snakker vi ikke om alkoholens skyggesider; enorme menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader, spør bruker- og pårørendeorganisasjonene. Og hvem tør å ta opp dette som en sak i valgkampen? Norsk Sykepleierforbund og stortingsrepresentant Hege H. Liadal, folkehelseansvarlig i helse- og omsorgskomiteen har så langt takket ja, sammen med Tommy Sjåfjell og Anne Grethe Terjesen som vil innlede. Senterpartiet har takket nei. Vi venter spent på svar fra Høyre og KrF.
Alkoholutløste dødsfall er høyere enn tidligere år og ligger utenfor det som er forventet. Dette skyldes først og fremst en økt innrapportering av dødsfall på grunn av alkoholavhengighet og alkoholisk leversykdom. Noe av denne økningen kan antakelig tilskrives endret innrapportering grunnet elektronisk melding, men kan ikke forklare hele økningen. En relativt lav obduksjonsfrekvens (24 %) gjør at usikkerheten er større rundt registreringen av alkohol- enn narkotikautløste dødsfall.
Fhi.no - dødsårsaksregisteret
En kan med rimelighet anta at mørketallene er større for alkoholrelaterte dødsfall enn narkotikarelaterte dødsfall ut fra hvordan Folkehelseinstituttet beskriver praksis.
710 døde på ett år
Offisielle tall viser med andre ord at minst 710 mennesker (324 narkotikautløste + 386 alkoholutløste) døde i 2020. Det betyr at minst 710 familier og 710 vennekretser er berørt. I snitt kan vi se for oss et minimum av åtte til ti personer for den enkelte, hvilket innebærer at flere tusen mennesker er sterkt berørt - bare i 2020.
Overdose - og alkoholstrategi
Overdosestrategien i Norge inkluderer hele 16 tiltak knyttet til illegale rusmidler. Effekten av tiltakene er omdiskutert og med fjorårets økning av overdosedødsfall forventes en ny debatt. I mars 2020 kom en helt ny alkoholstrategi og vi er spent på om effekten av denne får et tydligere avtrykk framover.
Alkoholstrategien inkluderer både tiltak på folkehelse/befolkningsnivå via alkoholregulatoriske virkemidler som pris, tilgjengelighet, vinmonopol og reklameforbud, og tiltak mot høyrisikogrupper.
Tiltak knyttet til høyrisikogrupper er blant annet å sikre basistjenester i rusbehandling i alle helseforetak. Strategien sier at somatiske avdelinger skal etablere systemer for å identifisere pasienter med underliggende rusproblemer, og at dette følges opp i alle helseforetak. Videre at ledere må sikre at ansatte i somatiske avdelinger har tilstrekkelig kompetanse om og kunnskap i, bruk av anbefalte kartleggingsverktøy for alkoholbruk blant pasienter.
Dette er et sårt etterlengtet fokus. Vi vet at en høy prosent av innlagte pasienter i somatiske avdelinger er innlagt med årsak i rusproblemer. Det kan være fallskader, skader på magesekk eller andre indre organer, voldsskader eller andre forhold utløst av høyt rusbruk. Per i dag kan de fleste være innlagt uten å få spørsmål eller tilbud om hjelp for sitt rusproblem.
Et mål med alkoholstrategien er å etablere bedre systemer og rutiner for samhandling mellom somatiske avdelinger og tverrfaglis spesialisert rusbehandling (TSB), og mellom psykisk helsevern og TSB.
Fra strategi til bedre praksis
Verdens helseorganisasjon (WHO) og Norge har felles mål og forpliktelse om å redusere alkoholbruken med ti prosent innen 2025 sammenlignet med 2010. Tallene fra dødsårsaksregisteret 2020 bør være en klar motivasjon for ledere i helsetjenenstene til å prioritere målene og tiltakene både i alkoholstrategien og overdosestrategien.
Da bør også alkohol ha en rettmessig plass i valgkampen - populært eller ikke.
Vel møtt til debatt 18. august klokka 13!
