Ny regjeringsplattform styrker ideell sektor

Publisert i Fagrådet

Ny regjeringsplattform styrker ideell sektor

Den nye regjeringsplattformen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti styrker ideell sektor. Dette kan få stor innvirkning på utviklingen av rusfeltet.

Når vi vet at de rød-grønne også ønsker å støtte opp under ideell sektor blir det spennende hva som skjer i tiden fremover. Audun Lysbakken (Sosialistisk Venstreparti) målbar dette under Virkes ledersummit 24. januar. Han skiller sterkt på ideell sektor og kommersiell sektor.

Den senere tid har det blant annet blitt bygd opp parallelle tilbud i helseforetakene som allerede finnes hos ideelle aktører – i samme geografiske område. Dette mener regjeringen er feil bruk av ressurser og er kanskje et av de klareste punktene i erklæringen. Det blir interessant å se hvordan helseforetakene møter dette og om det bidrar til en utvikling som ivaretar styrker rusfeltet samlet sett.

Generelt skriver Regjeringen at de vil:

  • Tilrettelegge for økt bruk av ideell virksomhet innen relevante samfunnssektorer
  • Følge opp Stortingets vedtak om å øke andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som er organisert og drevet som ideell virksomhet, og komme tilbake til et måltall i statsbudsjettet for 2020
  • At helseforetakene skal inkludere ideelle aktører i sitt plan- og utviklingsarbeid som likeverdige parter
  • Sikre at regelverket for anskaffelse av helse- og sosialtjenester utnytter handlingsrommet til å sikre ideelle aktører
  • Stille de samme faglige krav til ideelle og private som leverer tjenester til det offentlige
  • Arbeide for å innføre flere langsiktige driftsavtaler i barnevernet
  • Styrke ideelles posisjon i foretaksmodellen og sikre like vilkår mellom offentlige og ideelle tilbud
  • Sikre at RHF-ene og HF-ene ikke bygger og utvikler konkurrerende tilbud til eksisterende tilbud hos private, ideelle aktører
  • Konkretisere Stortingets vedtak om 40 prosent ideell andel i institusjonsbarnevernet innen 2025
  • Invitere ideelle leverandører på arbeids- og velferdsfeltet for å utvikle en strategi som sikrer utvikling av ideell sektors rolle og tilbud
  • Bedre betingelsene for bruk av sosiale entreprenører for å styrke innovasjon og nyskaping på velferdsområdet

Hva skriver regjeringen spesielt om rusfeltet?
“Regjeringen vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt skal prioriteres”.

Underforstått leser vi en klar støtte til mer forskning på bredden av tiltak – fra forebygging, lavterkseltiltak til rusbehandling.

“Regjeringen mener den enkelte rusavhengige skal få god hjelp og behandling. De som ønsker hjelp til et liv i rusfrihet skal også få styrket hjelp og oppfølging til det. Regjeringen vil fortsette å styrke rusomsorgen, spesielt rehabilitering og ettervern, samt forsterke kampen mot overdosedødsfall, og sikre verdighet for rusavhengige” (side 52 i plattformen).

Regjeringen bekrefter at de vil gjennomføre rusreformen basert på mandatet og forslagene til rusreformutvalget, og endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk fra straff til hjelp, behandling og oppfølging.

De fremhever at de ikke vil legalisere bruk og besittelse av narkotika. Politiet kan fortsatt avdekke bruk og besittelse og jobbe forebyggende, særlig blant ungdom. Dette er ikke til hinder for mer vekt på skadereduksjon, mener de.

Om ungdom vil regjeringen:

  • Øke bruken av helsefaglige tiltak og metoder som reaksjon på mindre alvorlige narkotikarelaterte lovbrudd, herunder bruk av ungdomskontrakt, i påvente av en rusreform
  • Styrke forebyggende tiltak mot rusmisbruk overfor barn og ungdom, blant annet gjennom Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) i kommunene

For voksne med rusproblemer skriver regjeringen at de vil:

  • Styrke narkotikaprogram med domstolskontroll
  • Sikre at de som er motivert for det, får tilbud om medikamentfri behandling ved rusavhengighet
  • Øke bevilgningen til forskning på ulike typer forebyggende og behandlende tiltak for rusavhengige som er rettet mot rusfrihet
  • Inkludere flere legemidler og sørge for økt valgfrihet i LAR, og fortsette arbeidet med et forsøk med heroinassistert behandling innenfor LAR
  • Ytterligere prioritere rehabiliteringstilbudet i LAR (bolig, arbeid og aktivitet, og sosial oppfølging) i forbindelse med fullføringen av opptrappingsplanen
  • Gjennomføre en helhetlig evaluering av legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
  • Utarbeide en ny strategi mot overdosedødsfall
  • Innføre pakkeforløp for rusbehandling innen 2020 etter mal av pakkeforløp for kreft, der ruspasienter umiddelbart går fra avrusing til behandling
  • Utrede en ordning med fritt brukervalg i kommunene, som tilrettelegger for at rusavhengige også kan søke seg til omsorgstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten
  • Styrke tilbudet om avrusning og livsmestring for innsatte med narkotikaproblemer
  • Etablere flere behandlingsplasser og bedre ettervern for alkoholmisbrukere
  • Styrke forskningen på rusbruk og behandling, og etablere et nasjonalt kvalitetsregister for spesialisert rusbehandling

Regjeringen vil også styrke familieperspektivet i rusbehandling ved å:

  • Styrke lavterskel- og behandlingstilbud for barn av rusavhengige
  • Tilrettelegge for familierettede behandlingstilbud

Oslo 30. januar 2019

Les også:

Venstre vant frem i ruspolitikken

Motta nyhetsbrev fra oss 

Tilbake til forsiden

1 kommentar

  1. Hva skriver regjeringen spesielt om rusfeltet?
    «Regjeringen vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt skal prioriteres».

    Tilskuddsordningen «frivillig rusmiddelforebyggende innsats» gir midler til aktører som jobber for å redusere negative konsekvenser av rusmidler. Når ordningen nå blir forskrift, er dette foreslått endret.
    «Redusere negative konsekvenser» er blitt «redusere bruk av rusmidler», og midler gis til «primærforebygging», dvs. å «forhindre at problemer, skade eller sykdom oppstår».
    Det gis her inntrykk av at det fortsatt er skade som skal forhindres, men i en e-post til Helsedirektoratet i fjor, skriver departementet at det er bruken som sådan. Det settes altså likhetstegn mellom rus og skade, underforstått at all rus må bekjempes.
    Når departementet likevel spenner kjerra foran hesten, kan det virke som om det er i utakt med både forskningen og regjeringens vedtatte politikk.
    https://www.dagbladet.no/kultur/hva-var-malet-i-ruspolitikken-igjen/70664119

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies