Løgn skaper skam

Publisert i Fagrådet

Løgn skaper skam

Sitter faren din i fengsel?

-Nei, jeg bare tulla

-Ja, og han kommer jo ut igjen

Hva svarer et barn når folk spør om noe det intuitivt skjønner er skamfullt? Selv om barnet aldri har tenkt på det sånn tidligere – fordi det er jo bare realitetene – eller fordi ingen har spurt på akkurat den måten…

Å lære skam
– Å lære barn å lyve om rus, fengsel, vold og psykisk helse er å lære dem skam, sa filmskaper Sofia Haugan på Ruskonferansen i Trondheim 25. april.

Hun fortalte historien om hvordan kultursjokket ble en realitet da hun som tiåring flyttet fra Lambertseter i Oslo til Trysil sammen med moren etter at skilsmissen mellom foreldrene var et faktum. Hun fortalte hvordan mange av ungene på Lambertseter også hadde foreldre som sleit med rus og kriminalitet og at hun aldri tidligere måtte skjule sannheten. Sannheten var den samme for mange og drepte skamfølelsen. Da spørsmålet ble stilt i Trysil var rammene annerledes og Sofia måtte velge mellom sannhet og løgn.

Sofia Haugan har laget filmen «Røverdatter» om relasjonen til sin rusavhengige far. Relasjonen som ikke hadde eksistert på mange år, men som fikk nytt liv da faren plutselig en dag ringte og ønsket skyss til farmorens begravelse. Et par år senere møtes de på nytt. Faren hadde akkurat kommet ut fra fengsel, og Sofia ønsket å forstå litt mer av historien hans. Det endte med at hun lagde eksamensfilm om faren, siste året på Filmskolen på Lillehammer.

Filmen gir et ærlig og sårt bilde av hvordan både Sofia og faren blir «fillerista av livet», – en beskrivelse konferanisér Thomas Seltzer brukte etter å vist noen klipp fra filmen.

Det finnes problemer i alle familier
Thomas Seltzner og publikum ble trollbundet av Sofia Haugan og hennes historiekunst. Autentisk og ærlig fortalte hun historien – som hun nå må ha gjentatt fra mange scener – oppriktig, nølende, undrende og naturlig. Seltzner akkomagnerte med et brennende engasjement for normalisering av psykisk helse og rus i samfunnet. Hans grunnmantra er at det finnes problemer i alle familier.

Seltzner og filmskaperen snakket om alt hva pårørende må ta ansvar for; møter, penger, søknader og følelser. Rusokratiet kalte Seltzner hjelpesystemene – systemene med stengte dører og papirmøller. Det var ikke fritt for at vi krympet oss i salen. Opplever folk tjenestene sånn?

Hva ville du gjort som helseminister?
Hvis du var helseminister – hva ville du gjort annerledes spurte Seltzner Sofia Haugan. – Det er så mange ting. Men jeg tenker at ofte blir folk sendt på en form for oppbevaring som kan koste 50.000 kroner i måneden. Oppbevaring fordi det nesten ikke skjer noe i løpet av en dag – selv om det koster såpass mye. Kanskje bare en gruppeterapitime, resten er fri. Jeg selv gikk på folkehøyskole i ett år og betalte 100 000 kroner for hele året. Der fikk jeg lappen på å bli voksen. Det er jo det mange folk med rusproblemer trenger også. Lappen på å bli voksen. Få fylt opp dagen og kjenne på livsmestring. Lære å snakke om følelser – å snakke om følelser er vanskelig, svarte hun.

Snakker du om velferdsprofitører spurte konferansieren. Ja kanskje det, svarte Sofia. – Vi er alle med på å definere utenforskap. Vi kan heller hjelpe folk med å finne fellesskap.

Oslo 2. mai 2019

Foto: Torhild Kielland, Rockheim i Trondheim

Motta nyhetsbrev fra oss

Tilbake til forsiden

1 kommentar

  1. Evaluering av foreslåtte tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012/2015. (Trysil kommune, 24.6.2016)
    Forebyggende tiltak: Gjennomføre ” Bry Deg” kurs, opplæring i
    Evaluering: «Bry deg» kurs gjennomføres ikke
    Forebyggende tiltak: regi av Norsk narkotikaforbund i ungdomsskolen i 8. trinn
    Evaluering: Tidligere ungdomsråd opplevde at FRI ikke hadde den effekt som var ønsket. De ønsket heller andre rusforebyggende tiltak i skolen.
    http://www.trysil.kommune.no/tema/arbeid-og-naering/naering/Documents/Rusmiddelpolitisk handlingsplan.pdf

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies