Hvordan henger psykiske plager og bruk av rusmidler sammen?

Publisert i Fagrådet

Hvordan henger psykiske plager og bruk av rusmidler sammen?

Sosial angst gir større sårbarhet for alkoholmisbruk.

Det slår Folkehelseinstituttet fast etter å ha intervjuet 2800 voksne tvillinger to ganger med ti års mellomrom. Studiet ble publisert nylig og etterspurte symptomer på alkoholmisbruk, sosial angst og andre angstlidelser.

En rekke undersøkelser både i Norge og andre land viser at folk med psykiske problemer ofte har rusproblemer. Og omvendt, at mennesker som er avhengig av alkohol eller narkotiske stoffer ofte har psykiske problemer.

Når hverdagssituasjoner blir truende
Personer som har sosial angst, føler seg usikre i sosiale sammenhenger og gruer seg ofte til dagligdagse situasjoner der de skal møte ukjente mennesker eller føler seg vurdert av andre. Noen bruker alkohol for å dempe angsten.

– Med denne studien kan vi i større grad enn tidlegare slå fast at sosial angst er ei årsak til alkoholmisbruk, mens andre angstlidingar i liten grad er det, sier forsker Fartein Ask Torvik på Folkehelseinstituttets nettside.

Det første intervjuet som Torvik gjennomførte, var da tvillingene var i slutten av 20-årene og det andre var da de var i slutten av 30-årene.  De to intervjuene viste at sosial angst kunne forutsi økt risiko for alkoholmisbruk ti år senere. Sammenhengen var tydelige selv når en tok høyde for risikofaktorer som kan føre til både sosial angst og alkoholmisbruk, som genetiske faktorer som disponerer for flere ulike psykiske lidelser.

Les mer om studien her

Ni av ti med rusproblemer har psykiske problemer i tillegg
I 2013 viste en norsk studie av psykiater og forsker Anne-Marit Langås ved FoU-avdelingen, Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken, at ni av ti med diagnostisert rusmisbruk eller rusavhengighet, som fikk hjelp i spesialisthelsetjenesten for første gang, hadde andre psykiske lidelser i tillegg. Hun fant at de fleste tilleggslidelsene var uavhengige av rusmiddelbruken.

Mer enn fire av ti hadde kun rusmiddeluavhengige psykiske lidelser, 7 prosent hadde kun rusutløste og 38 prosent hadde både uavhengige og rusutløste psykiske lidelser.
Langås 2013

Langås fant videre at depresjon i et livstidsperspektiv var den klart hyppigst forekommende psykiske tilleggslidelsen, fulgt av personlighetsforstyrrelser, sosial fobi og posttraumatisk stresslidelse.

Selvstendig psykisk problem eller rusutløst?
Samme år (2013) kom Valborg Helene Helseth med en doktograd som så nærmere på “skillet mellom selvstendig psykisk lidelse kombinert med rus  – og rusutløst psykisk lidelse hos personer som misbruker rusmidler”. 61 pasienter mellom 18 og 65 år som brukte rusmidler var med i studien.

Helseth fant at fire av ti pasienter hadde opplevd rusutløst stemningslidelse eller psykose. Hos sju av ti av dem som ble innlagt med alvorlig depresjon var denne rusutløst, og over halvparten av disse var utløst av alkohol. Pågående psykoser var rusutløst hos nær fire av ti av dem med psykose, hovedsakelig utløst av illegale rusmidler.

Interaksjon mellom ulike faktorer
Ofte forklarer en årsakssammenhengen til rusproblemer som et samspill mellom flere ulike faktorer:

  • oppvekst med psykologiske belastninger som overgrep/vold, krenkelser, relasjonsbrudd
  • psykiske problemer
  • sosiale belastninger som levekår, stigmatisering og utenforskap
  • genetisk disposisjon
  • tilknytningsproblemer, tomhet – “en begavelse for ekstase

 

Oslo 11. mars 2019

Foto: Torhild Kielland

Motta nyhetsbrev fra oss

Tilbake til forsiden

 

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies