Den ruspolitiske situasjonen i Norge er i dag dramatisk, ekstraordinær og til dels helt ute av kontroll. Dette kommer klart frem gjennom den epidemiske utviklingen av overdosedødsfall, den dramatiske økningen i unges rusmiddelbruk, lange køer til behandling, stor mangel på oppfølgings- og ettervernstiltak og ingen nye midler til forsknings- og evalueringsprosjekter.

Slik innleder vi Straksplanen i 2001.

Vi beskriver behov for:

  • Kartlegging
  • Lavterskeltilbud
  • Motiveringsklinikker
  • Bokollektiv
  • kriseplasser for avrusing
  • Oppfølgingsstillinger
  •  Oppsøkende/utekontakter
  • Nasjonalt formidlingskontor/200 nye behandlingsplasser
  • Nasjonalt rusmiddelpolitisk tiltaksråd/ koordinering og evaluering

I tillegg peker vi på 13 punkter om narkotikapolitikken oversendt sosialministeren fra Stortinget 16. juni i 1999. Blant disse var:

  1. Tilbud om metadonassistert behandling gjøres landsomfattende
  2. Hospitsansatte skal gjennomgå kurs i overdoserelatert førstehjelp
  3. Det forebyggende arbeidet lokalt organiseres mer tverretatlig, med samarbeid mellom skolehelsetjenensten, politi, skole, PP-tjeneste og barnevernet. 
  4. Etablering av "sprøyterom" bemannet med helsepersonell utredes 
  5. Arbeidet med overdosedødsfallene organiseres på linje med hvordan arbeidet med epidemilignende forhold med dødelig utgang organiseres
  6. Kommunene foretar kartlegging av tunge misbrukere og utarbeider handlingsplaner
  7. Det utarbeides i samarbeid med Fagrådet innen Rusvernet i Norge en ny modell for å gjennomgå kapasitet og behov for behandlingstilbud etter nyere og moderne behandlingsprinsipper.

Les mer om hva vi skriver i Straksplanen ved å klikke her. (PDF, 122KB)